Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
17

Kristendemokratiet i riktig Krf utgave.

Dagens Krf ledelse, og avgått leder Hareide sliter tydeligvis ennå med å få velgere og tillitsvalgte til å forstå hvilken politiske sentrums-plattform Krf egentlig vil stå på.

Publisert: 15. feb 2019  /  102 visninger.

 Krf har pådratt seg et politisk formidlingsproblem som det selv må løse. Da er veien å gå, høyst sannsynlig ikke å skylde på andre politiske miljøer eller ideologiske tenketanker, for å ha bidratt til problemet. 

Problemet Krf fremdeles har, med å formidle til velgerne hva partiet står for eller ønsker å stå for, er rimeligvis et problem, skapt av partiledelsen, og av Hareide selv. Deres tilbøyelighet til, både å la alle politiske oppfatninger få råde, og alle fraksjonslignende prosesser få fritt spillerom, er en dristig strategi. Da kan det blant annet bli ekstra vanskelig å frata andre politiske grupperinger retten til ulike typer av engasjement, i Krf sine  åpne prosesser. Å betegne et slikt eksternt initiert engasjement som innblanding i partiets søken etter sin ideologiske sjel, blir i beste fall litt pussig.

Partiledelsen og Hareide må nok heller forsøke å forklare sine velgerne i ideologisk klartekst, hvorfor partiledelsen mener høyreideologiene nå er de rette å satse på, som basis for den rette kristendemokratiske plattform. Eller hvorfor de venstreideologiske ideologier heller burde være den rette for en fremtidig, bærekraftig norsk kristendemokratisk plattform.

Krf-ledelsen og Hareide oppfattes kanskje ennå av mange, noe unnvikende i den ideologiske debatt. Det satses tilsynelatende mer på at velgerne skal slå seg til ro med at partiet nå er opptatt av å føre an, i en åpen, tolerant, raus, og demokratisk prosess, uten sterke ideologiske markeringer. Vel og bra, men tydeligheten i politikken, med de klare ideologiske og verdiforankrede standpunkt kan lett bli diffus - for velgere som ønsker tydelighet. Langvarige kollokvie-lignende prosesser om prosess og strategiske veivalg uten politisk substans kan derfor bli unødig risikofylte.  

Når Hareide, i en slik situasjon, velger å uttrykke sin betenkelighet over et eksternt politisk miljøs (en tenketanks) påvirkningskraftog engasjement om hans partis ideologiske leting, må Hareide ikke bli forundretover de reaksjoner han har fått.

Hareides smule redsel for hva kunnskapsrike tenketanker kan ha av innflytelse på partiets veivalg, kan også oppfattes som et forsøk på å avlede oppmerksomhet bort fra de mange kinkige, politiske dilemmaer, og motsetningsfylte veivalg han selv og partiledelsen blir nødt til å ta i tiden framover – helt uten drahjelp fra andre.  

Avslutningsvis – et råd
Hvis Hareides veivalg så langt innebærer at han er genuint opptatt av å fjerne seg noe mer fra den borgerlige- liberal-konservative ideologi og kultur, så bør han antakelig meddele velgerne det med enda renere og klarere ideologiske ord?  - Slike ord bør imidlertid times godt: Enten før eller etter kommunevalget - og i forståelse med partiledelsen selvsagt. I så måte har tenke-tankene kanskje noe å lære bort til partipolitikere som er på leting etter egen og partiets identitet?.

 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere