Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

Ikke gå. Bli med

Små ord og små profeter viser veien til nådens port.

Publisert: 14. feb 2019

De to korte og ufullstendige setningene ropte min lille nevø etter meg da vi hadde vært på besøk. Han strakk begge hendene ut i lufta med en forventing om å bli tatt imot og med et blikk som jeg leste både håp og tro inn i. Han så det som sannsynlig at jeg skulle løfte ham opp og ta ham med meg. Det berørte meg sterkt, og selv om han ikke kunne være med til Oslo, så fikk han både klem og lovnad om et nytt besøk veldig snart. Da var det greit.

Det var noe med denne episoden som gjorde inntrykk, og i flere dager gikk jeg og kvernet på hva jeg egentlig hadde vært vitne til. For en tillit til relasjonen! Til kjærligheten og omsorgen, samværet og den andres interesse for ham selv. En naturlig forventing om å være konstant og ubetinget elsket og velkommen hos den andre. Hos en voksen. Og i barns verden er det de voksne som bestemmer. Det er barnets første erfaring av å bli møtt av en autoritet.

Les også: – Jeg opplevde en total omvendelse som 18-åring 

Det sterkeste møtet. 

Da slo det meg at dette er ren teologi. Den rene og sarte barnesjelen som Guds rike tilhører. Det er her i det åpne og ærlige, sårbare og kjærlige, hvor det sterkeste møtet mellom oss mennesker skjer. Min nevø har ikke fylt tre år ennå, han lever fortsatt i en verden hvor han tror ubetinget. Troen hans er ren avhengighet, hans ve og vel er basert på foreldrene og andre omsorgspersoners vilje, evne og motivasjon til å yte. Fordi han i sitt korte liv bare har opplevd å bli servert omsorg og kjærlighet, er troen sterkt tilstede. Tilliten er på plass. Han vet at noen kommer når han roper, han vet at han blir tatt imot. Han har også erfart at et nei kan være noe annet enn hva han ønsket seg, men at det går an å leve med det.

Jeg kjente igjen min egen lengsel etter Gud i de få, men essensielle ordene: Ikke gå. Bli med. Opplevelsen av å være nær Gud er så sterk og overgår alle andre følelser og sinnsstemninger. Men det er en relasjon som ikke lar seg eie og heller ikke holde fast. Jeg kan søke og bevege meg mot Gud, men det er samspillet oss i mellom som avgjør hvordan opplevelsen blir. Og den er aldri lik fra gang til gang. Det kan være glimt av sinnsro, smeltende nåde, brennende kjærlighet eller trygghet om Guds nærvær i et jordisk kaos. Men jeg vet aldri sikkert hva Gud vil møte meg med eller hva jeg er i stand til å oppleve fra dag til dag.

Stenger for nærheten. 

Er jeg sint eller frustrert, kan det være at jeg kjenner på skuffelse og et fravær av Guds rause vinger. Men jeg vet at det kan være meg selv som stenger for nærheten mellom oss. For i motsetning til min lille nevø som møter livets utfordringer og autoriteter med full utforskertrang og tillit til de han er glad i, har jeg selv hatt problemer med tillit til både Gud, mennesker og verden.

Det er noe de aller fleste av oss får oppleve når vi vokser opp og ser at både relasjoner og gudstroen kan være vanskelig å forstå seg på eller føles langt unna. Jeg vil så gjerne, men det er lettere å la være å spørre enn å få en avvisning. En bekreftelse på at man ikke er så velkommen som man skulle ønske man var, eller at de du møter på din vei ikke evner å favne. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke klarer. Resultatet er det samme. Ensomhet og skam – og en opplevelse av å være fjernt fra Gud.

Les også: Då Trine Møtte Maryam

Ikke gå. Bli med. 

Jeg har nå lagt disse to setningene inn i mine daglige bønner. De er så enkle og rett fra hjertet at det ikke går an å ta feil av budskapet. Vær så snill å ikke gå fra meg. Jeg trenger deg. La meg bli hos deg, ta meg med. På samme måte som barnet uttrykker seg spontant og ekte – styrt av følelser og impulser om samvær, er det også noe dypere i oss som finner sin vei i kommunikasjonen mellom mennesker. Vi trenger hverandre og vi har det best når vi er sammen på en god måte. Dette fellesskapet er kilden til kjærlighet og trivsel, og i den troendes øyne: også fellesskapet med Gud. De små profetene viser oss veien til nådens port. Be og du skal få.

Les også: Nyhus & Dokka møter Maryam Trine Skogen, som har konvertert fra kristendommen til islam og tilbake igjen.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere