Une Aina Bastholm

Miljøpartiet De Grønne
3

På tide å bli ulydige?

Sivil ulydighet? Ja, noen ganger kan det være riktig å bryte loven.

Publisert: 12. feb 2019

Det er ikke lenge ­siden Norge var en foregangsnasjon på ­klima. Nå har vi gått fra klima­forbilde til klima­sinke. ­Oljepumpene går for fullt, ­klimautslippene fortsetter på samme nivå og uforpliktende mål blir justert etter hvert som ­politikerne gir opp. Som Jens Stoltenberg skriver i sin selv­biografi: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om ­dette ­målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi ­bedratt oss selv flere ganger.»

Kloden taper. 

Også platt­formen til vår nye regjering ­bedrar. Den har gitt oss nye ­klimamål, men ikke nød­vendige tiltak for å nå målene. Og det er her det ofte feiler. For selv om norske politikere kan sin klimapolitikk på rams, taper kloden når partiene skal prioritere sine hjertesaker. Lavere kollektiv­priser taper mot lavere bompenger. Togutbygging taper mot motorvei. Oljeavvikling taper mot oljelobbyen.

Og prinsipper som «forurenser-
betaler» og «føre-var» må vike for høyrepopulisme. Eller for ­sosialisme. Klimaendringene rammer dypt urettferdig. Likevel får vi stadig høre at det er ­klimatiltakene her i Norge som er urettferdige. Det er lettere å 
bli forbannet over de ekstra ­kronene du må betale i bom­ringen her og nå, enn urett­ferdigheten i at vår alles bilbruk tvinger ­mennesker på flukt og rammer tryggheten til våre ­barnebarn. Det er ­behov for en bedre sosial ­omfordeling, også i ­Norge. Men kravene fra ­venstresiden om at klima­politikken kun skal merkes av dem med fete lønninger, ­setter klimapolitikken sjakk-matt.

Flyr til Thailand. 

­Politikere sår også tvil om effekten av virkemidlene. Som når Trygve Slagsvold Vedum mener det er ­poengløst å kutte i kjøtt­forbruket så lenge noen flyr til Thailand – uten at han vil gjøre noe med nordmenns flyreiser av den grunn.

Frustrasjonen over norsk ­klimapolitikk har reist ­debatten om sivil ulydighet. Har miljø­bevegelsen mislyktes? Er vi nordmenn for dresserte for vårt eget beste? Er det på tide at folk tar saken i egne hender for å ­vekke politikerne fra dvalen?

Kanskje, men hvordan? ­Behovet for et mer radikalt ­ytterpunkt i klimadebatten er åpenbar. For når ytter­punktene i en debatt forskyver seg, ­forskyver også balansepunktet seg, og dermed makta. De store partiene holder seg nemlig stort sett i midten. De Grønne har vært ytterpunktet i miljøspørsmål 
i Stortinget siden vi kom inn i 2013, og har vunnet flere seiere på den måten. Men jeg er redd det ikke er nok.

Den radikale stemmen. 

For mens De Grønne på inn- og ­utpust forsvarer hvordan en ­kontrollert avvikling av norsk olje og gass over 15 år er bra for klimaet og norsk ­økonomi, ­mangler norsk offentlighet den kompromissløse, radikale s­temmen som ikke skal forsvare helhet og realisme. En stemme som med all sin kraft roper 15 år? Er du gal? Vi har ikke mer tid å miste. Se barnet ditt i øynene og steng oljekranene i dag.

God aksjonisme ­trenger s­elvsagt ikke være sivil ­ulydighet. Den 15 år gamle klima­aktivisten Greta Thunberg er et ­strålende eksempel på at du ikke ­trenger å begå lovbrudd for å få ­symboltung oppmerksomhet. Ved ­skoleskulking og ­direkte tale har hun fått unge over hele verden med seg i å avkle ­politikernes handlingslammelse.

For mens politikkens spille­regler er langdryge, ­utvannet og fremmed for folk flest, er ­Thunbergs språk direkte: de som sitter med makt i dag og ikke gjør det de kan for å stanse klima­endringer, de beskytter egen ­luksus framfor vår alles trygghet. En krise, sa hun til klima­toppmøtet i Polen, kan ikke løses med mindre du behandler den som en krise.

Tok seg inn. 

Men sivil ­ulydighet? Jo, noen ganger kan det være riktig å bryte loven. For halv­annet år siden fikk jeg sterk kritikk av enkelte for å ha uttrykt støtte til dyrevernerne som tok seg inn i norske pelsdyrfarmer og filmet sykdom, ­skader og vanskjøtsel på gårder. Med det ga pelsdyraktivistene oss ­dokumentasjon som vi ­ellers aldri hadde fått. Poenget var ikke å bryte loven, men det var ­nødvendig for å kunne ­avsløre enda verre lovbrudd og lidelse.

Pelsdyraktivistene var åpne om hva de gjorde og hvem de var, og de gjorde alt ­råmaterialet tilgjengelig. Med det gjorde de som Greta Thunberg: de var både ­åpnere, ærligere og tydeligere enn det politikere som regel ­klarer, all den tid vi skal representere mange flere enn oss selv. Og de var villige til å gjøre store personlige offer for saken.

Kan skade saken. Men ­sivil ­ulydighet er ikke et ­poeng i seg selv, og kan like ofte ­skade ­saken. Det må være ­riktig ­virkemiddel, til riktig tid og på riktig måte. Sannsynligvis er det ikke flere lovbrudd i ­klimaets navn vi ­trenger, men en mer ­kompromissløs, ­direkte og ikke-voldelig ­aksjonisme 
som gir nye og nødvendige ­ytterpunkt i ­klimadebatten, og det på en måte som kan ­bygge bred, ­folkelig ­mobilisering. Vi trenger­ ­aksjonisme som ­utfordrer og ­utfyller demokratiet vårt, uten å undergrave det. Og vi trenger i alle fall flere som Greta ­Thunberg.

Først gang publisert i tidsskriftet Pan. Gjengitt med tillatelse.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3543 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2517 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2481 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1858 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1776 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1694 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1553 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere