Magnus Moksnes Myhre

4

Liturgi som trosopplæring

Liturgi er tro og teologi. Det har de kristne til alle ­tider forstått og kjempet for. Forstår vi dette også i dag?

Publisert: 11. feb 2019.

Å tenke på liturgien som en formidler av ­teologi kan være en fremmed tanke for det ­moderne mennesket. Dette kommer blant annet til uttrykk i Per ­Eriksens innlegg «En mang­foldig ­kirke» (Vårt Land, 7. februar), der ­formidling og liturgi settes opp mot hverandre, og «livsnær, ­relevant og bibelsk forkynnelse» også blir stående som en motpol til liturgien.

Der den ortodokse ­kirkes ­liturgi er svært ordrik og ­nærmest oppsummerer hele grunnlaget for den kristne tro og Gudsforståelse, er vår liturgi på sin side ganske knapp og to the point. Dette er noe vi ­isolert sett kan betrakte som en ­styrke. Like fullt er det interessant å ­sammenligne hvordan vår liturgi fungerer som en formidler av tro og teologi i dag, sett opp i mot liturgiens historiske utgangspunkt. Dette blir særlig interessant når vi trekker inn momentet trosopplæring, som er et viktig satsningsområde i dag.

Blitt trukket ut. Trosopp­læring er et begrep man kan ­legge mye ulikt i, men det er ­sjeldent et begrep man ­knytter sterkt opp mot det ­liturgiske. Tvert i mot er det en virksomhet som i stor grad er blitt ­trukket ut av guds­tjenesten i de senere årene. Ser man på guds­tjenestens utgangspunkt, ­består denne grovt sett av to ting: ­Ordet og bordet, eller sagt på en ­annen måte: trosopplæring og nattverdfellesskap. Opprinnelig var jo også dette to ulike gudstjenester der man i Ordets gudstjeneste fikk sin trosopplæring før man ble døpt og kunne delta i nattverdfellesskapet.

I den ortodokse kirkes ­liturgi og kirkeliv finner man fortsatt mye av denne «opprinnelige» tanken om at menigheten får sin trosopplæring gjennom å delta i gudstjenesten. Bevisstheten om at liturgi er teologi står svært sterkt. Med r­eformasjonen – og senere også pietismen – fikk vi systematisk opplæring i ­katekisme gjennom skole­systemet, og salmediktere som Petter Dass skrev salmer med mange vers, som på sin måte ­formidlet både tro og teologi.

Et kritisk blikk. Sett i et ­pedagogisk perspektiv har vår lutherske tradisjon og ­modell vært både effektiv og lett ­tilgjengelig. Likevel kan man se med et kritisk blikk på hvordan dette vil utvikle seg ­videre. ­Realiteten nå er at ­barna i ­begrenset grad lærer kristendom på skolen. Vi synger ­færre ­salmer, og i den grad vi ­synger salmer så har vi dem i alle fall ikke med oss som noe vi kan utenat og tar med oss ut i hver­dagen. Som et svar på dette ­kommer det ­spennende ­konseptet tros­opplæring. I noen sammen­henger er det svært ­vellykket, men ofte viser det seg at det kan være u­tfordrende å få oppslutning omkring ­disse ­tiltakene også. Hva står vi igjen med da? Jo, gudstjeneste og ­liturgi.

Etter gudstjeneste­reformen har liturgien vår blitt ­preget av involvering, både i den ­praktiske utførelsen, men også i selve ­skapelsesprosessen. Mye ­interessant kan oppstå i kreative gudstjenesteverksteder der ­mange personlige ­erfaringer bringes på banen. Inn i dette oppstår det samtidig et balanse­punkt mellom hva vi selv b­ringer inn av subjektive erfaringer sett i forhold til hva vi mottar av det som er kirkens kollektive trosgrunnlag. Det tydeligste ­eksempelet på dette er nettopp det ­liturgiske punktet tros­bekjennelse.

Kollektive bekjennelse. At kirkens trosbekjennelser er hardt tilkjempet gjennom ­århundrer med blod svette og ­tårer, er lett å ta som en selv­følge for oss ­moderne mennesker. I ­enkelte gudstjenester slipper man til mennesker som frem­fører sine egne tros­bekjennelser. ­Alternativt synger man en sang som trosbekjennelse. Isolert sett kan dette tilføre mye fint, og ­skape gode tilknytnings­punkter for menigheten. Inn i dette land­skapet mener jeg for det første det er viktig med ­tydelighet! Tydelighet i å kommunisere hva som er et personlig trosvitnesbyrd, og hva som er kirkens ­kollektive bekjennelse av tro.

For det andre mener jeg det stadig vil bli viktigere å ha en ­bevissthet omkring at de ­liturgiske valgene man gjør – både i tekstlige og ­musikalske ledd – også er valg som ­bidrar til å styrke eller svekke menighetens trosopplæring i guds­tjenesten. Liturgi er tro og ­teologi. Det har de kristne til alle tider forstått og kjempet for. Forstår vi dette også i dag?

Magnus M. Myhre

Domkantor 
i Molde domkirke

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere