Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

KrF og den brede kristenhet

Summen av debattene på Drivkrafts møte på lørdag omhandlet KrFs vilje og evne til å favne den brede kristenhet.

Publisert: 9. feb 2019

For mange «røde» KrFere ble Knut Arild Hareides innlegg et høydepunkt på lørdagens Drivkraft-konferanse. Han fikk stående applaus og flere hadde tårer i øyene etter og under talen hans. Hareides budskap er likevel kjent for mange, selv om han kunne gi en tydeligere oppsummering av et turbulent halvår nå.

Kommentator Åshild Mathisen, tidligere KrF-rådgiver og Vårt Land-redaktør, hadde likevel den analysen av KrF som trolig utfordret flest på konferansen, og skapte debatt. Hun trakk de lange linjene, og pekte på at partiet de siste årene ikke har maktet å favne den store kristenheten. Særlig mange i Den norske kirke – som har beveget seg til venstre. Hun mente det er disse som ble begeistret etter Hareides tale i september.

Mot høyre

Hun pekte også på en annen vei partiet kan komme til å ta i tiden som kommer, og som ikke vil falle i smak på KrFs venstreside: Å la seg inspirere av Kristdemokraterna (KD) i Sverige. Mathisen pekte på at KD har forlatt en del av de tradisjonelle troende kristne sentrum-venstre-velgerne og fått nye. De nye velgere er mindre opptatt av kristen tro, men mer opptatt av korset som et kulturelt bolverk mot innvandring. Mathisen pekte på at KD har maktet å få en rekke nye velgere i det mer innvandringskritiske segmentet et stykke ut på høyresiden. Partiet har de siste årene dessuten seget stadig lengre ut på høyresiden.

Hun la vekt på at dersom KrF ønsker å vokse i den troende kristenhet blir dette et krevende valg, fordi målinger viser at norsk kristenhet er langt mer positive til innvandring og bistand enn flere steder i Europa. Derfore er samarbeidet med Frp krevende.

Debatt om Civitas påvirkning 

I debatten om et større og verdiorientert parti, ble det også en debatt om KrFs evne til nytenkning og ideologiutvikling. Flere pekte på at KrF ikke har vært gode nok til dette. Kanskje også fordi partiet har vært så delt.

Derimot mente flere at Civita har fått prege partiet i for stor grad. Kristin Clemets siste innlegg ble i denne sammenhengen diskutert. Flere av de «røde» KrFerne ønsker seg noe annet enn et lite verdikonservativt parti, som har som oppgave å supplere Høyre, slik de oppfattet Clemet. I gangene pekte flere på at dette er en strategi fra høyresiden, slik at Høyre slipper å forholde seg til et stort KrF, slik som på slutten av 90-tallet.

Den brede kristenhet

Til stede var interessant nok flere representanter for det Mathisen omtalte for den «bredere kristenhet» eller folkekirkelighet. Folk som ikke følte seg hjemme i KrF før Hareides tale i høst. Blant annet tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne Marie Helland, som holdt et innlegg under tittelen «Grenseløs rettferdighet». Til stede var også tidligere leder i Norges Naturvernforbund, Dag Hareide, som snakket om mennesket og den moderne teknologien.

Avslutningstalen til Bård Vegard Solhjell vil nok prente seg inn i bevisstheten til mange Hareide-tilhengere i Drivkraft. Generalsekretæren i WWF og den tidligere SV-nestlederen sa: «Det som skjedde i høst – med Hareides tale – vekket noe som jeg ikke har vært borti tidligere. Det skapte entusiasme langt inn i mine miljøer».

Hvor går Drivkraft? 

Til tross for en bred debatt om KrFs vei, er det vanskelig å si hvor nettverket Drivkraft går i tiden som kommer. Det eneste som framstår nokså klart er at dette ikke er starten på et nytt parti. Nettverkets form og formål er foreløpig uavklart.

Tiden vil vise om det er plass til et nettverk som Drivkraft internt i KrF, og om partiet kan romme det brede folkekirkelige segmentet. Det kan også skje at en del av Drivkraft-folkene vil ta med seg sitt engasjement et annet sted. Dersom det skjer må KrF appellere til helt andre grupper for å komme over sperregrensen.




Foto: Erlend Berge

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere