Ulike signaler

Fra kilder Vårt land har kontaktet, framgår det at synet på kirkens liturgiske praksis har hatt betydning ved utnevnelse av biskop i Stavanger. Noe forenklet synes et mer «strengt» syn på praktisering av høymesseliturgien å ha fått forrang framfor et mer «fritt» syn på den liturgiske praksis under høymessen, med åpenhet for mer alternative former i liturgien.

Den historiske bakgrunnen. 

I denne sammenheng er det interessant å se på den historiske bakgrunnen for gudstjenesteordningen som ble vedtatt av Kirkemøtet (KM) i 2011.

Initiativet til reformen kom fra Ungdommens kirkemøte (UK) i 2003. Her ga de unge deltagerne uttrykk for at de ønsket mer «fleksibilitet og variasjon». Samtidig ønsket de ikke egne gudstjenester, men ville være en del av det store gudstjenestefellesskapet.

Notatet ble drøftet i møte i Kirke­rådet (KR) samme år, og det ble vedtatt å starte en prosess med reform av høymessen. KM støttet opp om initiativet, og på KMs møte våren 2004 ble det fattet vedtak om dette. (10/04)

Det skulle oppnevnes en nemnd som fikk i oppgave å arbeide med en reform av kirkens gudstjenesteliv «med sikte på økt fleksibilitet, involvering og stedegengjøring.»

Nemnda ble bedt om å legge fram et notat for «med en grunnleggende visjon for gudstjenestelivet i spenningen mellom kontinuitet og fornyelse. (…) Nemnda for gudstjenesteliv skal arbeide med reform av kirkens gudstjenesteliv, herunder høymesseliturgien, nattverdliturgien, salmene, musikken og lesningene (kirkeårets tekster).»

Sikte på økt fleksibilitet. 

Når høymesseliturgien synes å stå sentralt ved utnevning av biskop i Stavanger, er det aktuelt å spørre om dagens KM fortsatt vil opprettholde denne fruktbare «spenningen mellom kontinuitet og fornyelse» i praktiseringen av høymesseliturgien «med sikte på økt fleksibilitet, involvering og stedegengjøring», slik tanken var i 2004.

Hovedgudstjenesten i Den norske kirke preges av at deltagerne stadig blir eldre, og at ungdom mange steder nærmest er fraværende. I dette perspektivet framstår det som trist om den «fleksibilitet og variasjon» som UK ytret ønske om i 2003, svekkes, og om KMs visjon fra 2004 om «økt fleksibilitet, involvering og stedegengjøring», tones ned. Om så er tilfelle, lover det ikke godt for deltagelsen ved høymessen i årene som kommer.