Marit Halvorsen Hougsnæs

6

En bredt forankret tros- og livssynspolitikk

Prosessen fram mot en ny og helhetlig trossamfunnslov er inne i sluttfasen. Det er bra. Vi utfordrer nå statsråd Kjell Ingolf Ropstad særlig på fire områder.

Publisert: 8. feb 2019.

Av Ingrid Vad Nilsen og Marit Halvorsen Hougsnæs:

For tros- og livssynssektoren er det mye å glede seg over i Granavolden-plattformen. Der heter det blant annet at regjeringen vil:

«Føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk, der lovgivning og finansieringsordninger bygger på prinsipper om likebehandling og tros- og livssynsfrihet.»

«Sikre Den norske kirkes særlige stilling som landsdekkende og demokratisk folkekirke gjennom lovgivningen og forutsigbare finansieringsordninger.»

Disse formuleringene peker i retning av en god avslutning på prosessen fram mot ny lov om tros- og livssynssamfunn. At målet om «en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk» er tilbake i regjeringserklæringen (Jeløya-plattformen: «helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk»), innebærer en anerkjennelse av tros- og livssynssamfunnene rolle i og bidrag til et godt samfunn. Dette underbygges ytterligere av punktet om at regjeringen vil «stimulere til økt samarbeid mellom kommunene og trossamfunnene for å løse sosiale og diakonale utfordringer».

På noen viktige områder gjenstår det likevel viktig arbeid. Vi vil nevne fire:

Bred tverrpolitisk forankring 

Sett fra vårt ståsted, vil det fortsatt være verdifullt å få til en bredest mulig tverrpolitisk forankring av en ny og helhetlig tros- og livssynssamfunnslov. Stadig nye runder om tros- og livssynssamfunnenes kår skaper slitasje både for trossamfunnene selv, men også i et videre samfunnsperspektiv.

For Den norske kirke, som i flere tiår har vært gjennom omfattende reformprosesser, vil det å få på plass noe mer forutsigbare rammer være viktig. Trosminister Kjell Ingolf Ropstad bør derfor legge avgjørende vekt på at ny loven utformes slik at den får bred støtte i Stortinget.

Tilhørighetsordningen

Fra 1. oktober i fjor mistet Den norske kirke tilgangen til å søke opp nyfødte barn av medlemmer i Folkeregisteret. Dette innebærer at arbeidet med å invitere til dåp blir mye vanskeligere og ressurskrevende enn tidligere, men det betyr også at kirken i praksis ikke klarer å oppfylle sin lovbestemte forpliktelse til å ha oversikt over sine tilhørige (udøpte barn av medlemmer).

Når regjeringen i sin plattform går inn for å «forbedre tilhørighetsordningen», forstår vi det som et signal om at statsråden vil finne en løsning på dette spørsmålet, slik at tilhørighetsordningen kan gis mening og reelt innhold.

Mer må til for å berge kirkelige kulturminner 

Signalene fra Ropstad i intervju med Vårt Land 5. februar er positive når det gjelder framtidig finansiering av tros- og livssynssamfunn. Det er i tråd med formuleringene i regjeringsplattformen om at også Den norske kirke «skal ha ressurser som gjør at den kan være til stede i hele landet, utføre kirkens oppdrag og gi mennesker gode tjenester i alle livssituasjoner.»

I 2015 vedtok et enstemmig storting å be regjeringen «utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå». Dette ble fulgt opp av et flertallsvedtak under trontaledebatten sist høst.

Regjeringen lover nå å «utarbeide en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå», og i år er det for første gang lagt inn penger i statsbudsjettet til å komme i gang med denne jobben.

Det viktigste innholdet i en slik strategi handler om hvordan det skal kunne fremskaffes penger, ettersom vedlikeholdsetterslepet til disse kulturskattene er beregnet til å ha en kostnadsramme tilsvarende et tosifret milliardbeløp. Disse pengene lar seg ikke lete fram ved interne omdisponeringer av eksisterende bevilgninger til tros- og livssynsfeltet, Den norske kirke inkludert.

Vi håper derfor at tiden nå er inne til å gå i gang med det viktige arbeid med å ta vare på denne delen av vår felles kulturarv.

De særskilte bestemmelsene om Den norske kirke 

Utkastet til ny og helhetlig lov inneholdt et eget kapittel om Den norske kirke til erstatning for gjeldende kirkelov. Denne løsningen som oppnådde bred tilslutning i høringen.  

Den endelige utformingen av dette kapittelet er derimot ikke klar. Vi legger til grunn at lovteksten her bør utformes i nær samforståelse med Den norske kirke. Kirkelig instanser bør derfor nå bli trukket aktivt inn i arbeidet med endelig utforming av de bestemmelser som kun angår Den norske kirkes egen organisering. Vi ser fram til nærmere dialog med statsråden om dette i tiden framover.

Ingrid Vad Nilsen
direktør
Kirkerådet

Marit Halvorsen Hougsnæs
administrerende direktør

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere