Magne Nylenna

Professor i samfunnsmedisin ved UiO
5

Tilgivelse i internettets tid

Dagens informasjonsteknologi har opphevet den offentlige glemsel. Det svekker tilgivelsens kraft.

Publisert: 8. feb 2019

Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere, ber vi. Vi trenger tilgivelse for noe vi har gjort som vi ikke burde gjøre. Eller for noe vi ikke har gjort som vi burde. Eller for noe vi har tenkt, eller ikke tenkt. Mulighetene er mange og behovet stort.

Skylden er ettergitt. 

Tilgivelse er ikke det samme som frifinnelse. Tvert imot er det både en bekreftelse på at vi skylder noe, og at skylden er ettergitt. Det er nærmere en benådning. Tilgivelse er et kraftfullt middel som gir oss mulighet til å begynne på nytt, om igjen og om igjen.

Tilgivelse er ikke bare noe vi får fra Vår Herre, men også et anliggende oss mennesker mellom. Ja, vår tilgivelse er en forutsetning for selv å bli tilgitt. Vi skal tilgi hverandre. Det kan være vanskelig, og i blant er det umulig. Tilgivelse er ikke lettvint. Men når vi tilgir, eller blir tilgitt, er det som tilgis blitt borte en gang for alle. Det er ikke en «skyld» med betalingsutsettelse som kan hentes fram igjen ved behov.

«Som rein og ubrukt står», beskriver Alf Prøysen morgendagen vi skal få «med blanke ark og fargestifter tel». Slike dager ønsker vi oss, og slike dager kan tilgivelse gi oss. Men moderne informasjonsteknologi har gjort de blanke arkene sjeldne.
Internett sørger for at knapt noen hendelse blir helt borte. Selv det tilgitte kan søkes opp gjennom Google om noen ønsker det.

For mange av oss er en god fordøyelse og en litt dårlig hukommelse oppskriften på et godt liv. I hvert fall bør hukommelsen være selektiv. Det ubehagelige og unyttige kan med fordel viskes ut. Med nettets ubegrensede lagringskapasitet og ufeilbare hukommelse blir imidlertid ingen ting borte fra minnet. Den offentlige glemsel er opphevet. Vi alle, og særlig medieeksponerte personer, konfronteres stadig oftere med noe som ble sagt eller gjort for mange år siden. Jo mer uheldig, jo større fare for å bli husket. Det gjelder også det som er tilgitt, eller burde vært tilgitt, og som slik sett skulle vært glemt.

Bygdedyret gjenoppstår. 

For noen generasjoner siden, da flertallet av befolkningen bodde på bygda og tett på hverandre, var det alltid noen som husket, og som mer enn gjerne minnet andre om det de husket. Et «dårlig rykte» var det lett å få, og vanskelig å bli kvitt. «Bygdedyret» kalte lyrikeren Tor Jonsson dette fenomenet. Med urbaniseringen kom muligheten for å rømme og unnslippe fortiden.

I dag bor de fleste i byer og tettsteder. Der kan man lettere skjule seg i mengden, og der er det flere blanke ark. Men så gjenoppstår bygdedyret i ny fasong. Nå overvåkes vi digitalt. Gjennom elektroniske spor og på sosiale medier huskes og deles både godt og ikke minst vondt. I dag arkiveres så å si alt vi gjør, og enhver handling kan hentes opp igjen om noen ønsker det. Sporene snør aldri igjen. I tillegg er det en tendens til å bruke dagens øyne på mye og mangt som skjedde for lenge siden. Slik risikerer vi å vurdere noe som ble sagt eller gjort i en annen tid og i en annen sammenheng, med vår tids kriterier for godt og vondt, rett og galt.

Utviklingen er enveiskjørt. 

Den nettbaserte hukommelsen er kommet for å bli. Men vi er ikke tvunget til å bruke den. Ingen av oss har plikt til å grave i andres fortid, enn si å dele andres tilgitte feiltrinn. Ikke bare våre egne, men også andres skyldnere fortjener muligheten for å begynne på nytt.

Med tilgivelse følger en raushetsplikt som gjør at vi både kan og skal hjelpe hverandre til å plassere fortiden der den hører hjemme.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere