Torgeir Tønnesen

33

«Kirken» appellerer til dine religiøse lengsler

Men Gud åpenbarer seg ikke i religiøs symbolikk og i religiøse handlinger. Bibelens kirke er ikke slik. Bibelens kirke er ikke kun for utdannede og skolerte prester, men for alle troende som vil stille seg frem å vitne, tale og synge om Guds ord.

Publisert: 7. feb 2019

Jeg hørte nylig om en kristen person, som hadde uttrykt; - at «ikke hvem som helst» kunne preke i en Guds forsamling, men at en taler/predikant måtte ha teologisk eksamen, prestetittel eller lignende for å stille seg frem i menigheten for å tale Gud ord.

Det gikk plutselig opp for meg at denne kristne personen, slett ikke er alene om denne forestillingen, men at han deler den med hundretusener av andre nordmenn, som er tilhengere av DnK. Jeg må spørre: - hvor villfarne, blinde og langt fra sannheten kan vi kristne komme, og fremdeles gjøre krav på kalle oss kristne?

Denne personen hadde selv lang utdanning, og han var svært opptatt av at personens egne barn og venner, - måtte ha «høyverdig» skolegang og akademiske grader å skilte med i yrkeslivet.

- Hvilken grusomme forestillinger, var min umiddelbare tanke. Går det virkelig rundt kristne mennesker i store skarer, og beundrer og dyrker utdannede mennesker, prester og geistlige her i Norges vidstrakte land? Og ser på skoleringen og embetseksamener som et fundament og vilkår, for å opprettholde kirke og kirkelig liv? Ofte regner slike mennesker seg selv for å være små og mindreverdige, og uegnede til å dele Guds ord med noen. Evangeliet forvaltes av «kirken» og kirkens menn og kvinner, sier de.

Geistligheten og presteskapet har dominert «kirken» i 1500 år.

Fra Keiser Konstantins anerkjennelse av «Kirken» på 400-tallet, og gjennom den mørke middelalder, og like inn i rasjonalismen og opplysningstiden, har «kirken» fremstilt den fysiske kirke og kirkehandlinger (sakramenter), som det saliggjørende og frelsende. «Kirke av Guds nåde», sier de.

Freidig og frekk som «kirken» alltid har vært, så anså ikke «kirken» og de geistlige opplysningstiden, med dens oppdagelser, vitenskap og fornuft som noen trussel, - men brukte frimodig anledningen til å skolere sine prester med enda mer teologi, kunnskap, skolering, teorier, titler og hierarkisk tilrettelegging av «kirken». Kirken skulle beseire humanismen og humanetikken med skolering og studium.

Luthers tanker om det allmenne prestedømmet og lekfolks rett til å virke, tale og preke, druknet i 16-17 og 1800 tallets nye iver etter kirkelige skoler og utdanning av prester, biskoper, kateketer og diakoner. Guds ord skulle «beskyttes og vernes» av den geistlige overklasse, av skolerte herrer i purpurfargede kapper og krager.

Etter hvert har prestekrager, hatter, kåper, brystduker og kjortler bare styrket sin synlighet og eksistensberettigelse i den moderne protestantiske «kirke». Gullbeger, lysestaker, røkelse og lystenning stetter folket sitt behov for å søke Gud i stille andakt, og respekt for «det hellige».

Og slik mener mange at de har møtt Gud, og opplevd den guddommelige dimensjon her på jorden. Likevel er denne religiøse verden så langt man kan komme, fra bibelens Gud og bibelens trosliv, etter min mening.

Den apostoliske menighet var i begynnelsen kjemisk fri fra «fariseisk hyklerkur», som Åge Samuelsen synger i en av sine sanger.

Det fantes ikke fysiske symboler, prester og religiøse ritualer i den første menighet. Det fantes ikke liturgi heller. Joda, det kunne nok finnes visse trosbekjennelser, sangrekkefølge og orden. Men ingenting likt på det som vi finner i dag, i en statskirke i Europa, i sin prakt og glans.

Husk, Apostlene disponerte knapt noe kirkebygg i flere hundre år. De hadde ikke fine kjortler, finstas og utdannede teologer. De hadde aldri gjenkjent dagens biskoper, hverken i liv eller lære, eller deres fysiske bekledning. Disse apostler og menighetsledere var helt enkle fiskere og bønder og yrkesfolk. Møtene og gudstjenestene de holdt, var mer likt et møte i en låve, i Luster i Sogn, med Hans Nielsen Hauge, enn en signingsgudstjeneste i Nidarosdomen. Slik var det flere hundre år.

Mitt ønske og min bønn er at alle medlemmer i «Kirken», - den norske, må få oppdage det nye testamentets opprinnelige ordning og trosliv, lekmannskristendommen, med dens glede og frelsesfryd, og forstå at det er så langt fra den gudstjenesteform og fromhetsliv som etterleves i DnK i dagens Norge.

Jesus ønsker ikke kalde og tomme trekirker og steinkirker som sitt hvilested. Han ønsker et levende tempel, bestående av enkeltmennesker som leser bibelen, ber tydelig, og tror på bibelen slik den er, og som tilber Faderen i ånd og sannhet.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere