Knut Andreas Lid

Fung. Generalsekretær
3

Skjør fred

Selv om Colombia fortsatt har mange utfordringer, har landet tatt et kvantesprang etter at fredsforhandlingene med FARC startet. Alle disse fremskrittene er nå truet dersom krigens dører igjen åpnes for fullt.

Publisert: 6. feb 2019.

Geriljaen ELN gjennomførte 17. januar et grusomt terrorangrep rettet mot politihøyskolen i landets hovedstad Bogota. 20 politistudenter ble massakrert og om lag 70 andre ble såret i selvmordsangrepet. De drepte var ungdom mellom 17 og 25 år fra forskjellige deler av landet som begynte sine studier i en tid der Colombia skulle gå fra å være et land i krig til et land i fred.

Vil mislykkes. 

President Duque responderte med å bryte fredsdialogen med geriljaen som har pågått siden 2016. Nok en gang velger en colombiansk regjering å søke fred gjennom militær seier. Det er et prosjekt som med stor sikkerhet vil mislykkes, slik som andre forsøk har mislykkes i de mer enn 50 år som denne geriljaen har eksistert. Svaret på terror i Colombia ble ikke å understreke behovet for mer åpenhet og mer demokrati, men behovet for å utøve mer vold for å bekjempe vold.

ELN er den mindre og gjenværende av Colombias to dominerende geriljagrupper. Den større
geriljaen, FARC, som har sitt utspring blant bønder på landsbygda, inngikk en fredsavtale i 2016. ELN ble etablert i 1965 av «intellektuelle urbane» inspirert av marxisme og revolusjonen på Cuba. I en periode frem til 1998 var geriljaen ledet av en katolsk prest, som forøvrig ble ekskommunisert da han overtok ledervervet i geriljaen, og ledes i dag av hans arvtager. Det har vært en etablert sannhet i Colombia at en fredsdialog med ELN ville være enklere enn med FARC. Men etablerte sannheter står for fall. I dag har den colombianske regjeringen signert en fredsavtale med FARC, og brutt forhandlingene med ELN som ble initiert i 2016.

Støtter Cuba. 

I kjølvannet av bruddet i fredsforhandlingene kan relasjonene mellom Norge og Colombia gå en vanskelig fase i møte. President Duque fremsatte et krav overfor Cubas regjering at ELNs forhandlingsteam måtte utleveres til Colombia for å holdes ansvarlige for bombeangrepet 17. januar. Cuba nekter å etterkomme kravet. De vil forholde seg til de garantier definert i forhandlingsprotokollen som ble signert og som dikterer hva som skulle skje dersom forhandlingene opphørte. Her gis det garantier for at ELN-delegatene kan returnere til Colombia uten fare for å bli arrestert eller drept. I et brev til colombianske myndigheter støtter Norge, som også signerte proto­kollen, Cubas posisjon.

Colombianske myndig­heter anerkjenner ikke forhandlingsprotokollen. De hevder at siden den ble signert av forrige regjering så er den ikke bindende for denne regjeringen. Det er mildt sagt problematisk. Dersom fredsavtaler bare gjelder for en sittende regjering, så er de lite verdt i et demokrati der regjeringer har en tendens til å skiftes i ny og ne. Denne tolkningen innebærer at alle avtaler inngått av forrige regjering ikke er gyldige for denne. Det inkluderer følgelig også avtalen signert med FARC, og sender et svært uheldig signal til alle geriljamedlemmer som har demobilisert som følge av en fredsavtale de forventer blir overholdt. Faren for remobilisering og resirkulering av konflikten med FARC har de siste dager økt betraktelig.

Norsk hjelp. 

Norge har spilt en nøkkelrolle i både fredsprosessen med FARC og med ELN. Med norsk hjelp og med en norsk fredspris har Colombia aldri før vært nærmere fred, men nå fjerner håpet om fred seg nok en gang i Colombia. Alt som har vært oppnådd de siste seks årene, gjennom fredsforhandlingene FARC startet, står i fare. Sosiale ledere, sosiale bevegelser, sivilsamfunnet, akademia og den politiske opposisjonen ber nå innstendig om at president Duque ikke lar alle fremskritt ved forhandlingsbordet gå til spille.

Bombeangrepet var en terror­handling, en krigsforbrytelse rettet mot en sivil institusjon. Hele det politiske spekteret i
 Colombia har fordømt angrepet, fra presidentens parti på høyresiden til FARC sitt politiske parti på venstresiden. De som står bak massakren må stilles til ansvar og det er statens oppgave å sikre at dette skjer. Historisk går den eneste farbare vei for å stille
geriljagruppene til ansvar gjennom forhandlinger, som med FARC. En militær løsning vil med stor sannsynlighet mislykkes. Resultatet blir at ingen blir holdt ansvarlig, og titusenvis av liv går tapt i prosessen.

Fort forvitre. 

Norge vil gå en vanskelig tid i møte i Colombia. Samarbeidet mellom landene er godt og bredt, men i søken etter rettferdighet etter terrorangrepet, kan forholdet fort forvitre. Selv om Colombia fortsatt har mange utfordringer, har landet tatt et kvantesprang i utvikling etter fredsforhandlingene med FARC startet. Voldshandlinger ble drastisk redusert, sikkerheten bedret, økonomien styrket, investeringene økte og turismen blomstrer. Alle disse fremskritt er nå truet dersom krigens dører igjen åpnes for fullt. Det vil bli noen vanskelige og smertefulle år for det colombianske folk. Mer enn tidligere er det viktig at Norge viser at vi en troverdig aktør og langsiktig partner, og fortsetter å støtte det colombianske folk i den vanskelige perioden som nå vil komme.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere