Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Norsk abortdebatt – og teokratiet Gilead

De harde virkemidlene i siste ukers abortdebatt har fått betimelig kritikk. Men hvilke bekymringer ligger bak virkemidlene?

Publisert: 6. feb 2019  /  1879 visninger.

Da regjeringen Solberg ble utvidet 22. januar demonstrerte 30 kvinner utenfor Slottet i drakter inspirert av serien «Handmaid's tale». Den handler om det fiktive teokratiet Gilead, der kvinner er fødemaskiner og blir fratatt alle muligheter til å bestemme over eget liv. Demonstrantene, med Sigrid Bonde Tusvik i front, uttalte til flere medier at de ville vise motstand mot «Kjell Ingolf Ropstads kristenkonservative familie- abort og homosyn».

De har med rette fått kritikk for overdrevne virkemidler. De er blant annet blitt konfrontert med spørsmålet: «Kan en lovendring som fjerner selvbestemt fosterreduksjon før uke 12 sammenlignes med det kvinnefiendtlige Gilead?».

Svaret er selvsagt nei. I Europa tillater kun en håndfull land som Spania, England og Danmark fosterreduksjon. Det betyr ikke at resten av Europa har likhetstrekk med det dystopiske Gilead.

Mange kvinners bekymring

Men nettopp når virkemidlene er sterke, er det viktig å anstrenge seg desto mer for å forstå. Sterke virkemidler har en lang historie i abortdebatten. Mange – ikke minst kristne – var fortvilet over at Børre Knudsen og Ludvig Nessas aksjoner gjorde en saklig abortdebatt umulig i flere tiår. Deres blodige dukker, barnekister og kors var enda sterkere virkemidler enn Gilead-kostymene.

Bak slike virkemidler ligger frykten for et fenomen som er kjent i store deler av Kristen-Norge, nemlig «skråplaneffekten».

Ideen om at dersom vi forandrer litt, åpner vi for større endringer. Etter hvert havner vi langt ute på skråplanet. Bak den seneste aksjonen ligger redselen for at det vil komme krav fra KrF om nemnd i flere sammenhenger.

Historien på sin side

Denne frykten plager mange kvinner, også flere som stemmer KrF. De har historien på sin side når de påpeker at nemnd ikke gir et bedre vern av fosteret enn kvinnen som bærer det selv. Det eneste man oppnår er en statlig overstyring av kvinnens valg. En indikator er at Kjell Ingolf Ropstads abort-krav og gjennomslag har tappet KrF for unge kvinnelige velgere, slik det kommer fram på noen av målingene de siste ukene.

Flere motstandere ser dessuten at regjeringens innskrenkninger i abortloven føyer seg inn i en større internasjonal trend. Akkurat nå går opprivende abortdebatter i mange land verden rundt. Men det handler ikke bare om abort, det handler om at likestillingen snur, kvinner blir umyndiggjort på flere områder. Valgene deres blir overført til andre: familien, ektefellen, legen eller staten.

Dette opprører kvinner over hele verden. Det er også kjernen i dagens norske abortkamp.

Ikke færre aborter 

Det paradoksale i KrFs gjennomslag er at det ikke fører til færre aborter. I ytterste konsekvens kan det føre til flere aborter. Tvillingmødre som ikke makter å beholde to barn kan komme til å velge abort av begge – før fristen i uke 12.

Erna Solberg har til og med bedyret at KrFs gjennomslag ikke skal begrense kvinnens rett til abort.

Det eneste som oppnås er dermed en prinsipiell endring i loven, som gjør at kvinners rett til valg overføres til en nemnd. Ikke en nemd som tar utgangspunkt i KrFs menneskesyn, ikke en nemnd som redusere antallet abort, men en nemnd som likevel tar avgjørelsen fra kvinnen.

Liv fra starten

Det kristne menneskesynet tar utgangspunkt i at fosteret er et liv helt fra starten, skapt av Gud. At fosteret ikke er en del av mors kropp, men et selvstendig individ. Likevel erkjenner de aller fleste kristne at vi aldri vil få null aborter.

Noen må derfor ta den siste avgjørelsen. Spørsmålet er om en statlig nemnd er et bedre vern for fosteret enn kvinnen selv. Nettopp derfor anerkjenner også mange kristne at dette vanskelige valget må ligge hos kvinnen. Hun som bærer fosteret i sin egen kropp.

KrFs daværende nestleder Olaug Bollestad tok til orde for et syn i denne retningen – i Vårt Land – i 2014. Et flertall av fylkesledere støttet henne. Men etter tøff motstand fra blant annet Kjell Ingolf Ropstad falt forslaget til jorden.

Nå er det usikkert hvor KrF står i spørsmålet om selvbestemt abort. I NRK-Debatten for to uker siden sa Ropstad at KrF må utrede spørsmålet. Det eneste som er klart at KrF vil innskrenke retten til selvbestemmelse i enkelte tilfeller. Og flytte visse avgjørelsen fra kvinnen til legen og staten.

KrFs gjennomslag gjør at noen tolker Solberg-regjeringen inn i en negativ likestillingstrend vi ser i mange land akkurat nå.

Familielobbyen

Trenden sees aller tydeligst ved å betrakte den store og mektige alliansen, ofte omtalt som «familielobbyen», som er i ferd med å bygge seg opp på tvers av kulturer, religioner og landegrenser. De fjerner kvinners rettigheter både når det gjelder reproduktiv helse, og likestilling på mange fronter. I FN har kampen om såkalte «familieverdier» tilspisset seg.

Lobbyen er blitt så mektig at den nå er i stand til å vippe eller mange avstemninger og fjerne vedtak om likestilling og kvinners rettigheter i FN. Internasjonale kvinneorganisasjoner tør derfor ikke be om nye kvinnetoppmøter, slik som i Beijing i 1995. Grunnen er at de er redd for at vedtak fra det forrige toppmøtet vil bli reversert, dersom det avholdes i dag.

Lobbyen er en brokete allianse av blant annet de mest konservativ muslimske landene, den katolske kirke, den russisk-ortodokse kirke, den evangelikale kirke i USA med Trump i spissen, den karismatiske bevegelsen i Latin-Amerika og Afrika, samt høyrepopulistiske partier flere steder i verden.

Likestilling i revers

I flere land har de samme kreftene som jobber for «familieverdier» i FN, satt likestillingen i tydelig revers i sine hjemland. To eksempler er Afghanistan og Iran. Noen tiår tilbake kunne kvinner bevege seg fritt og uten hodeplagg. Men dette ble endret.

I FN-systemet bidrar slike stater til å danne nye flertall.

Nå frykter mange kvinner at regjeringens vedtak om fosterreduksjon er starten på en utvikling som vil balle på seg.

Spørsmålet er om regjeringens vedtak om fosterreduksjon – med flere aborter som mulig konsekvensen – er et godt, etisk velfundert og bærekraftig vedtak.

Trolig var dette en genial strategi for å vinne KrFs sidevalg i høst. Ut over det vil mange betvile vedtakets verdi som en seier for menneskeverdet. Derimot ser mange at utviklingen svekker kvinners rettigheter. I dette perspektivet må tøffe virkemidler i abortkampen tolkes.




Foto:

Nytt bilde: Heiko Junge NTB/Scanpix

Svart/hvitt-bilde: Øystein Gloppestad

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere