Torstein Husby

13

Med liturgi som rekkverk

Det er fint å opprettholde kirkens ordo, men dette må ikke bli et rekkverk man holder fast i fordi sentrale lærespørsmål er i ferd med å fordunste.

Publisert: 5. feb 2019

Det har vært turbulent i kjølvannet etter
bispeutnevnelsen i Stavanger. Alf Gjøsunds gode artikkel 02.02.19 («Dramaet i Petrikirken») innbyr til videre refleksjon.

Streng liturgi. 

Som vernepliktig kom jeg i kontakt med feltpresten, en jovial og «likandes kar». Han var romslig og «liberal» i omgangen med sentrale kristne lærespørsmål. Med dette som utgangspunkt ble vi overrasket under hans nattverdsamlinger som foregikk på et klasse­rom, omgivelsene innbød ikke til høykirkelighet. Ritualet ble gjennomført i full prestemundur, med streng liturgi og hellig ærbødighet for elementene.

Vi noterte oss diskrepansen mellom den løse holdningen i lærespørsmål på den ene siden og den liturgiske strenghet når det gjaldt kirkens ritualer på den andre. En teologi student ga meg følgende forklaring: Man må ha et rekkverk å holde tak i. Når læren flyter ut, må man holde desto hardere fast i kirkens ordo,
liturgi og ritualer.

Personlig har jeg alltid vært glad i kirkens orden, selv om jeg ikke anser dette for et salighets spørsmål. Men i forholdet mellom lære og liturgi, har jeg oppfattet det slik at rekkefølgen ikke er likegyldig. Læren er kilden og forankringen for liturgien. Uten tydelighet i lærespørsmål kan liturgien og ritualene bli sårbare for stemningsskifter.

Nattverdens plassering. 

To saker synes å spille en viktig rolle i den aktuelle bispeutnevnelsen, samlivsetikk og kirkens ordo eksemplifisert ved nattverdens plassering. Vårt eget
menighetsblad beskrev de nye ekteskapsliturgiene, på en treffende måte: – Nå kan man velge mellom «skapelsesliturgi» og «kjærlighetsliturgi», stemningsmessig et enkelt valg. Det læremessige innholdet i liturgien utvannes og blir et spørsmål om personlige preferanser, mens rekkefølgen (kirkens ordo) forblir uendret.

På samme måte er nattverdens plassering i ordo angivelig blitt et avgjørende stridsspørsmål. For meg er dette å snu sakene på hodet. Det er fint å opprettholde kirkens ordo, men dette må ikke bli et rekkverk man holder fast i fordi sentrale lærespørsmål er i ferd med å fordunste.

Problemet er ikke kirkens ordo, men at det store flertallet av døpte mennesker ikke stiller på gudstjenester og overhodet ikke deltar i nattverdfellesskapet. At enkelte lavkirkelige gjør en uformell vri på kirkens ordo forankret i vekkelsestradisjonen, bør ikke overraske noen. Det læremessige innholdet er tuftet på klassisk kristen tro og tanke i disse miljøene, selv om den kirkelige orden er nedprioritert i tråd med lekmannstradisjonen.

Ligner foretak. 

Her er også beslektede poenger når det gjelder bispevalget i Stavanger. Lavkirkeligheten forkynner radikal omvendelse til mennesker som er døpt, i tråd med tradisjonen fra Luther og H. N. Hauge. Den nordiske folkekirkeideologien finner dette upassende og frykter inderlige «klubber for de få». Selv ligner folkekirkene i økende grad på «foretak» som utelukkende bekrefter alle døpte med budskapet «du er god nok som du er», et budskap som ikke er noe mer enn de sekulære terapeutene som vil hjelpe oss til bedre selvbilde og livsmestring.

Etter mitt skjønn har folke- og lavkirketradisjonene levd i en konstruktiv spenning («kirken om formiddagen, bedehuset om kvelden»), med utnevnelse av biskoper fra begge leirer. Denne tradisjonen er nå i ferd med å brytes til fordel for et
liberalt hegemoni. De lavkirkelige blir i ledende kretser sett på som et problem mer enn en ressurs. Det er ikke vanskelig å se konsekvensene av dette i form av en stillferdig utvikling hvor lavkirkeligheten sklir ut i et slags indre eksil, fordi det ikke er rom for dem i den dogmatiske
folkekirkeligheten. Personlig synes jeg dette er en vemodig utvikling for Den norske kirke, som jeg håper det er mulig å
reversere.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere