Verdidebatt

I et forvalterperspektiv

Heldigvis er det ikke slik at økonomisk analyse og hvilket formål vi styrer etter nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ressursutnyttelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land har i den siste ­tiden skrevet om flere saker i ­kristne organisasjoner som har vært utfordrende. Dette har blitt drøftet både i lys av hvordan ansatte har blitt behandlet og måten de aktuelle organisasjonene blir ledet og drevet. Det sistnevnte perspektivet blir blant annet dekket av avisens kommentator Åste Dokka i artikkelen «Vipps-misjonen» som stod på trykk 22. januar 2019.

Lar seg forene. 

Et premiss som synes å ligge til grunn her er at det er nærmest umulig å integrere disse to perspektivene: god og effektiv styring og det å jobbe mot en formålsdrevet visjon. Men Bibelens forvalterperspektiv og sunn bruk av økonomisk teori kan, etter mitt skjønn, faktisk hjelpe oss med å forene og integrere de to områdene.

I begynnelsen av Bibelens første bok formidles det at Gud har gitt mennesket et mandat til å forvalte jordas ressurser. For å gjøre dette på en god måte, kreves det visdom, ansvarlighet og et langsiktig og helhetlig perspektiv. Forvalterperspektivet rommer derfor ikke en rask vei til rikdom eller kortsiktig utnyttelse av ressurser, kun for egen vinning. En forvalter er betrodd et ansvar på vegne av en eier og handler for å fremme dennes interesser, ikke sine egne. Overført til oss: Vi er betrodd å forvalte jorda og alle dens ulike ressurser på en best mulig måte.

Ansvarlig styring. 

Økonomisk teori handler grunnleggende sett om dette: hvordan forvalte ressurser, finansielle og ikke-finansielle, på en optimal og mest hensiktsmessig måte. Det betyr ikke nødvendigvis at profittmaksimering alltid er målet vi styrer etter. For å utøve ansvarlig styring, må en se på alle relevante alternativ og forstå både de økonomiske og ikke-økonomiske konsekvensene av de beslutningene som må tas. Deretter kan en ta det ­­valget en mener er best utfra en helhetlig vurdering.

Men hva om vi her tar et valg som er gunstig rent økonomisk, men ikke bidrar til å fremme organisasjonens formål? Vel, problemet her er ikke at vi bruker økonomisk teori, men at vi lar den overstyre alle andre hensyn. Vi kan analysere og forstå de økonomiske konsekvensene uten at det, slik noen later til å tro, nødvendigvis betyr at dette må trumfe alle andre faktorer.

Heldigvis er det ikke slik at økono
misk analyse og hvilket formål vi ­styrer etter nødvendigvis er motsetninger. Kristne organisasjoner drevet med godt forvalterskap vil sørge for effektiv drift og god ­ressursutnyttelse. Etisk 
sett har vi en forpliktelse til å gjøre dette slik at vi får mest mulig igjen for de pengene vi har blitt betrodd for ­eksempel gjennom ­innsamlede ­midler. Det er fullt mulig å gjøre ­dette samtidig som vi behandler våre ­ansatte med respekt, omsorg og ­sørger for at de utvikler seg og vokser som medarbeidere og som mennesker.

I hans fotspor. 

Hans Nielsen ­Hauge (1771-1824) og de haugianske virksomhetene er et godt eksempel på dette. Hauge var åpenbart et multitalent og særdeles produktiv. I tillegg til sin forkynnelse og etableringen av vennegrupper over hele landet, skrev han 33 bøker og var, i sin egen samtid, ­Norges mest leste forfatter med et opplag på mellom 200.000 og 500.000. Gjennom dette var han også en folke­opplyser som bidro betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Samtidig var han en av landets fremste investorer og gründere, som selv etablerte mer enn 30 bedrifter og bidro direkte og indirekte til å skape tusenvis av arbeidsplasser.

Selv om Hauge var mangfoldig og produktiv, inspirerte han samtidig mange andre til å følge i hans fotspor. Mange haugianere startet nye virksomheter og disse var preget av omsorg for de ansatte, et aktivt samfunnsansvar og hadde i mange tilfeller høyere lønnsomhet enn tilsvarende selskaper. Forskning i dag viser det samme, nemlig at det er fullt mulig både å ta vare på de ansatte på en god måte og å drive effektivt og lønnsomt.

Robuste organisasjoner. 

En ­aktiv tilnærming til forvalterperspektivet innebærer med andre ord både ­effektiv drift, ivaretakelse av de ­ansatte og en tydelig retning for organisasjonen, ­basert på formålet. Med ledere som opptrer som gode forvaltere som forener disse perspektivene og bygger sunne, sterke og robuste organisasjoner tror jeg fremtiden er lys for kristne menigheter og organisasjoner i Norge!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt