Jan Jørgen Skartveit

2

Underlig om Venezuela

Underlid må skille mellom sanksjoner som rammer den korrupte eliten, og sanksjoner som rammer sivilbefolkningen.

Publisert: 5. feb 2019.

Det er gledelig å lese at Even Underlid 17. januar gir sin fulle støtte til forslaget om at den norske regjeringen bør bevilge penger til arbeid for flyktninger i Venezuelas naboland.

Skiller ikke. 

Videre har Underlid rett i at sanksjonene mot Venezuela bidrar til humanitær lidelse. Men Underlid kunne ha skilt mellom sanksjoner som rammer enkeltindivider blant den korrupte eliten, som har ranet til seg de enorme oljeinntektene som kunne ha vært det venezuelanske folks oljefond, og de sanksjonene som også rammer sivilbefolkningen. Det underliggende problemet er at Underlid gjør den samme feilen som chavistene selv gjør nå de ikke skiller mellom analyse og retorikk, og mellom erklærte målsetninger og praktisk politikk.

Min tilhørighet på venstresiden (medlem i Ap siden 1996, litt lenger enn chavismen har styrt eneveldig i Venezuela), gjør at vi begge – både jeg og Underlid – deler sympati for politiske bevegelser som utvider demokratiet til å gjelde for tidligere ekskluderte grupper, og gir fattige og svake grupper hjelp til organisering og empowerment. Som sosialdemokrat støtter jeg også politiske bevegelser som gjør de samme gruppene i stand til å forbedre levekår og komme ut av fattigdom, ved å gi disse gruppene og den øvrige befolkningen tilgang til masseutdanning, for slik å skape langsiktig, bærekraftig utvikling.

Villedende retorikk. 

Underlid og jeg er enige i at chavismen var en bevegelse som inkluderte og organiserte nye grupper i demokratiet. Men vi er uenige i om chavismen også var en bevegelse som på bærekraftig vis hevet fattige og svake grupper ved masseutdanning til middelklasseprofesjoner i stand til å konkurrere om middelklassejobbene, slik Underlid gjør. Hvor er alle legene, advokatene, ingeniørene, IT-ekspertene, forskerne og økonomene som ble hevet til middelklasseyrker ved den bolivarianske revolusjonen? Chavez tok kontroll med landets enorme oljereserver, og løftet de svarte og urfolk frem i media, slik Underlid påpeker. Underlid fremhever også at chavistene så nylig som i 2015 ble berømmet for å ha halvert andelen folk som sulter.

I 2015 raste hele korthuset sammen da oljeprisen sank. Den yrkesmilitære Chavez, som selv tilhengerne innrømmet ikke forstod økonomi, hadde i flere år sørget for bare ja-mennesker rundt seg i sitt hoff, fjernet all demokratisk motmakt, og detaljstyrt Venezuelas økonomi etter innfallsmetoden. Chavez hadde praktisert lettvint hatefull eat the rich-retorikk blandet med villedende revolusjonær retorikk heller enn å utforme bærekraftig, langsiktig, gjennomtenkt, praktisk, løsningsorientert politikk. Til tross for retorikk om selvstendighet, så har chavistene gjort landet økonomisk avhengig av Kina i lang tid fremover. Underlid har kanskje rett i at urfolk ble løftet frem i media, men urfolk har opplevd at tidligere vernete områder av Maduros regime er blitt åpnet for økonomisk utplyndring.

Himler over vanstyre. 

Gode politikere er seg bevisst når de utøver retorikk, når de utøver analyse og når de utformer praktisk politikk. Skal forskere og journalister gjennomskue politikere, bør de klare å skille hva som er erklærte målsetninger, retorikk, analyse og praktisk politikk. Ellers risikerer de som Underlid, å bli villedet av politikere med evnen til å hvelve himler over eget vanstyre, egen grådighet og brutalitet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere