Hajo Schmidt-Horix

1

Overlapping og konflikt

Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med norske interesser.

Publisert: 5. feb 2019

Innlegget er skrevet sammen med Marianne Haugh (Tillitsvalgt NTL) og Odd E. Arnesen (Tillitsvalgt Akademikerne).


Den utvidede ­regjeringen med KrF i fører­setet på utviklingsfeltet videre­fører målet om å ­reformere bistandsforvaltningen. ­Reform kan bli bra, hvis prosessen kommer inn i et nytt spor. Fagforeningene i Norad håper den nye statsråden, Dag Inge ­Ulstein, vil lytte til et nærmest enstemmig fagmiljø og at han leder prosessen i retning av en modell med vekt på effektiv ­fattigdomsbekjempelse, ­solid ­bistandsfaglig forvaltning og nødvendig avstand til den daglige norske politiske agendaen.

En arbeidsgruppe i utenriksdepartementet har presentert to modeller for reform av bistandsforvaltningen. Den ene­­ ­modellen gir Norad større forvaltnings­ansvar og samtidig sterkere ­styring fra utenriksdepartementet. I den andre modellen legges Norad ned og oppgavene overføres til utenriksdepartementet.

Utenfor departementet. 

­Ingen av modellene løser ­etter fagforeningene i Norads syn de faglige og forvaltnings­messige utfordringene i bistanden. Å overføre all b­istandsforvaltning til utenriksdepartementet har etter vårt syn de mest ­uheldige konsekvensene. Blant ­annet må miljøer som arbeider med ­søknadsbaserte ordninger for frivillige organisasjoner, ­forskning og næringsliv trolig legges utenfor ­departementet. Dette er ikke i tråd med ­regjeringsplattformen, hvor det ­pekes på behovet for «et enhetlig ­utviklingsfaglig miljø for å sikre kvaliteten i bistanden».

I den grad eksperter og ­sivilt samfunn har deltatt i debatten, så har det overveiende flertall fremhevet nedleggelse av­ ­Norad som det dårligste av de ­foreslåtte alternativene. Det er ikke selvsagt at effektiv hjelp til fattige land alltid samsvarer med ­norske interesser. Ved en integrering frykter ekspertene at det vil være kampen mot ­fattigdom som vil tape. Boris Johnsons ­utspill i Storbritannia, der han ønsker å integrere det britiske DFID (tilsvarende Norad) i utenriks­departementet for å ­fremme ­britiske interesser, er ett eksempel på en vei vi vil advare mot. DFID ble i sin tid opprettet nettopp for å sikre en avstand ­mellom disse politikkområdene.

Formalisert ­etatsstyring. 

­Regjeringsplattformen vekt­legger prinsippet om at ­utviklingslandenes utviklingsagenda skal være førende for norsk bistand. Dette ivaretas best gjennom en formalisert etats­styring og bedre rutiner for dialog mellom Utenriksdepartementet og direktoratet Norad. Dette er normen i norsk statsforvaltning. Ved en integrasjon i departementet blir den ­bistandsfaglige ekspertise borte i samfunnsdebatten i de til­fellene der fag ikke er lik ­politikk, ­siden departement i ­prinsippet alltid uttaler seg på vegne av stats­råden. Et fag­direktorat kan ta et mer faglig og langsiktig ­utgangspunkt, med en åpenhet mot offentligheten som engasjerer til debatt. Dette kan være et viktig bidrag til å opprettholde den betydelige oppslutningen om bistanden i befolkningen.

Mange har pekt på faren for at den bistandsfaglige kompetansen opparbeidet i Norad vil for­vitre ved en integrasjon i utenriks­departementet. For å forhindre dette ville det vært behov for en reform i utenriksdepartementet, en reform vi enda ikke ser konturene av. I dag er det over 800 ansatte i utenriksdepartementet i Oslo, ved å integrere Norad kan det nye departementet få over 1.000 ansatte i Oslo. Det vil være en utfordring å opprettholde et enhetlig utviklingsfaglig miljø i et departement av slik størrelse (til sammenlikning har finans­departementet 284 ansatte).

Arkitekten bak. 

KrFs egen ­utviklingsmelding fra 2016 t­rekker fram mange viktige ­problemstillinger ved dagens ­organisering, og ­konkluderer med at «den forvaltnings­modellen som gjenstår som mest aktuell er derfor en overføring av forvaltningsansvaret av ­nesten all bistand til ­Norad». KrF var ­arkitekten bak den ­forrige ­reformen i 2004. ­Siden sist KrF hadde utviklingsminister har ­bistandsbudsjettet mer enn ­doblet seg, mens antall ­ansatte i Norad har stått stille. Vår nye statsråd Dag Inge ­Ulstein har ­uttalt at han vil konsultere bredt før han konkluderer på valg av ny ­organisasjonsmodell. ­Norads ­ansatte ønsker en reform vel­kommen, og ser frem til en god ­dialog med statsråden slik at ­Norad kan ­beholde erfarne fagfolk og forvaltere, og videre­utvikle norsk bistands­kompetanse på en måte som styrker Norges bidrag i ­kampen mot fattigdom.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere