Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Innenfor og/eller utenfor

Du må enten være innenfor eller utenfor EU, er leksen fra Brexit. Men vi prøver likevel begge deler.

Publisert: 5. feb 2019

Det var på en fortauskafé i Paris for vel tretti år siden at jeg forsto at det europeiske samarbeidet var i ferd med å utvikle seg til noe det ville være vanskelig å stå utenfor. Terje Osmundsen, som den gang var forskningsattaché i Paris, fortalte meg om planene for det som skulle bli EUs indre marked.

Den gang het det ikke EU, men EEC (European Economic Community). Det ble gjerne kalt ­Fellesmarkedet, fordi det hovedsaklig dreide seg om felles toll­satser.

Norske velgere sa nei til å bli med i 1972. Vi fikk likevel en handelsavtale med EU, framforhandlet av Korvald-regjeringen, som ga norsk næringsliv stort sett de samme tollfordeler som medlemmene av fellesskapet, med noen viktige unntak, blant annet for landbruksvarer.

Hjemmemarked. Å bli en økonomisk makt på høyde med USA var drømmen som lå bak EUs ­indre marked. USAs ­enorme hjemmemarked, der varer og mennesker fritt flytter over delstatsgrensene og der et felles ­føderalt regelverk gjør det ­enkelt, var en viktig grunn til USAs ­dominerende stilling.

Toll var bare en av ­hindringene for et felles europeisk ­marked. Ulike regler og krav til ­produkter, ulike systemer, ulike ­subsidier og ulik lovgivning hindret den frie flyt av varer, ­tjenester og ­mennesker. Nå, fortalte ­Osmundsen, ville man lage et ­indre marked der alt dette ­skulle samordnes.

Hvis Norge skulle bli en del av dette indre markedet, ville det bety at vi ga fra oss myndighet på en rekke områder. Kunne vi gjøre det uten å bli medlemmer av den nye unionen?

Alternativ til EU. Gro Harlem Brundtland så dette dilemmaet, og kom derfor i 1989 opp med idéen om at Norge og de andre landene som var med i Efta-­samarbeidet skulle få en avtale som gjorde at vi var med i det indre marked uten å bli medlemmer av EU. Hennes tanke var at denne løsningen ville bane veien for et fullt medlemskap.

Men Kjell Magne Bondevik og noen andre nei-folk grep idéen fra motsatt vinkel: EØS kunne bli et alternativ til norsk medlemskap. Det måtte til for å vinne ­neste ­folkeavstemming, tenkte han.

Slik gikk det. EØS-avtalen ble inngått i 1992, og to år senere stemte flertallet i Norge nei til å bli medlemmer i EU. Dermed ble EØS en varig løsning.

Utenfor. Men dilemmaet jeg fikk skissert den gangen i Paris, det består. Vi har måttet ­overlate mye myndighet til systemet i Brussel, og siden vi ikke er medlemmer, har vi liten innflytelse på hva som bestemmes. I praksis er vi innenfor og følger lojalt alle EUs bestemmelser.

Det er derfor Storbritannia ikke kunne velge en «norsk» løsning. Britiske velgere ­stemte nei til å underlegge seg EUs ­regelverk, og særlig fri flyt av mennesker. Britene vil være utenfor – og derfor kan de ikke ha en slik avtale som Norge har.

Her i landet har det lenge vært et solid flertall mot EU-medlemskap. Men like solid er oppslutningen om EØS. Vi tenker ­altså ikke som britene. Vi mener vi kan være innenfor og likevel stå utenfor.

Motstand. Likevel er det en økende politisk motstand mot EØS. Særlig gjelder det i fag­bevegelsen, men også Fremskrittspartiet er blitt skeptisk.

Denne uroen skyldes noe som skjedde etter at EØS-avtalen var inngått: EU tok opp en rekke øst-europeiske land som medlemmer. At de tidligere kommunist-statene ville inn i demokratiske og kapitalistiske EU var jo umulig å si nei til.

Men det førte til at folk fra Øst-Europa fritt kunne flytte hit – og det gjorde de også.

Det som har engasjert folk flest, er de rumenske ­tiggerne som kom til å prege gate­bildet. Men langt viktigere var det som skjedde i flere bransjer, der ­arbeidskraft fra de nye EØS-landene konkurrerte ut norske arbeidsfolk. Lønninger og regelverk norsk fagbevegelse lenge har kjempet for, er blitt underminert.

Arbeiderpartiproblem. De lengst til venstre i norsk politikk har alltid vært mot EØS, som betraktes som en avtale for å fremme økonomisk liberalisme og høyrepolitikk. Men når ­solide LO-forbund er i ferd med å bli EØS-motstandere, skaper det problemer for Arbeiderpartiet.

Ledelsen i partiet har svart med å kreve skjerping av r­egelverk og praksis for å demme opp for endringene arbeidsinnvandringen fører med seg. Regjeringen har så langt sagt nei, og ­arbeiderpartiledelsen håper nok at de skal kunne bruke EØS-­uroen som et våpen mot regjeringen i neste valg. Men de risikerer at våpenet rettes mot dem selv.

Lavtlønte taper. De som har tapt på arbeidsinnvandringen, er norske innbyggere i lavtlønns­yrker. De har fått konkurranse om jobbene og er rammet av synkende lønnsnivå, viser en studie som ble publisert for et par uker siden.

De som har bedre råd har der­imot hatt fordel av arbeidsinnvandringen. Billig arbeidskraft og villige hender i tjenesteyrker og helsevesen er oppsiden.

Men viktigste grunn til at de fleste er for EØS, er nok engstelsen for hva som vil skje om vi virkelig skulle være utenfor. Hva konsekvensene blir for Storbritannia dersom de virkelig ­melder seg ut for alvor, kan derfor få ­betydning også for meningene her i landet. Så langt har Brexit ikke påvirket holdningene. Men det kan endre seg.

KOMMENTAR

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere