Ole Petter Erlandsen

21

Om mørkemenn og vår glemte historie

Vi må nyansere bildet av «mørkemannen».

Publisert: 3. feb 2019  /  2106 visninger.

‘Kjell Ingolf ­Ropstad er ingen ­mørkemann», skriver kommentator Trine Eilertsen i Aftenposten 24. januar. Kommentaren kom etter uker med hets i media og kommentar­felter, der karakteristikker som ypperste­prest, pietist – og ­altså, mørkemann, har ­sittet løst. Vi trenger mangfoldet, sier ­Eilertsen, vi trenger at så ­mange synspunkter, verdier, ­erfaringer og meninger som mulig er ­representert. Det er det vi har politikk til.

Snevret inn liv. 

Men selv ikke en Trine Eilertsen ­klarer å ­gjøre dette uten å skyve ­foran seg en ­utskjelt og ­misforstått ­gruppe. Mørkemennene. De som var flere før, de som ­dominerte all livs­førsel og la sin mørke hånd over alt som avvek fra ­malen, som fordømte ­mennesker som ønsket å leve ­annerledes og som snevret inn liv. Det er kultur­radikalismens syn på ­kristen virksomhet som får prege ­kommentaren, og det i en ­konservativ avis som Aften­posten.

Ingen vil fornekte at en ­effekt av kristen forkynnelse har vært at mennesker har kjent seg ­utstøtt. Fordømt. Utsatt for ­lovisk og fordømmende forkynnelse hvor man aldri blir bra nok. Vi kjenner lokalsamfunn som har vært sterkt segregert – mellom de som gikk på bedehuset og de som gikk på fylla. Og de mange midt imellom, som ble dratt mot det ene eller det andre. Dette er sider ved vår kristne kultur og historie vi gjerne skulle vært foruten, og som vi trenger å ta et oppgjør med.

Kulturradikalernes ­bilde. 

Men sannheten om den ­pietistiske og personlige kristendommen er langt større enn hva dagens journalister klarer å fange opp. Vi er alle ofre for kulturradikalernes bilde av kristen tro som mørk, undertrykkende og snever. Alle er vi preget av skoleverkets glorifisering av opplysningstiden på bekostning av vår kristne arv fra samme epoke. Alle har vi hatt lærere som har snakket foraktelig om vår kristne arv, og vi har lyttet ukritisk.

Men sannheten er en annen. For historisk sett var pietister og vekkelseskristne pionerer innen fattigomsorg, barnehjems­etablering, rusomsorg, skolegang og næringsutvikling – ja, det meste av det vi idag kalle samfunnsbyggende virksomhet. Og det var nettopp fordi de hevdet at en kristen tro måtte vise seg i vår livsførsel og i holdningen til vår neste. Gud, som var både nådig og nidkjær, ville holde oss ansvarlige for hvordan vi skjøttet våre ressurser.

Våre dagers terminologi. 

Ta min oldefar Ole. Som ung bondesønn forlot han sin trygge læreplass som skomakersvenn fordi «baade mesteren og svendene drak saa det var en gru». Han kastet seg på Norlands­handelen, og sultet og frøs seg gjennom ­dyrekjøpte erfaringer før han reiste hjem og bygde opp en skofabrikk fra grunnen av. Med tiden ble han en holden mann og samfunnsbygger som var raus både overfor ansatte og misjonen. Men altså – etter våre dagers terminologi – en mørkemann.

Men Ole var ikke alene. ­Haugevekkelsen, som gjennomsyret landet vårt fra ­begynnelsen av 1800-tallet, var preget av en nøysom forvaltning av de ­ressursene Gud hadde gitt, til ­alles beste. De fattige skulle få hjelp til selv å komme seg ut av sin fattigdom – eller hjelp til selvhjelp, som vi ville kalt det idag. Bedrifter ble etablert i et omfang man knapt hadde trodd var ­mulig. Professor Ola ­Grytten regner for eksempel med at 14 av 19 møbelbedrifter i Sykk­ylven alene ble stiftet på et «haugiansk eller kristent grunnlag». For ­Norge betydde en velstandsutvikling uten sidestykke, og en utvikling som la et grunnlag for det samfunnet vi har idag.

Pietistisk inspirert arbeid. 

I kjølvannet av de p­ietistiske ­vekkelsene kom også det ­sosiale arbeidet. Kirkens ­Bymisjon ­startet for eksempel som et ­pietistisk inspirert arbeid, ­«Foreningen for indre Mission i Christiania», som blant ­annet drev søndagsskoler, fattigpleie, barnehjem, husflidskole for p­rostituerte og sykepleier­utdanning.

Lignende ting skjedde også ­andre steder. England fikk sine ragged schools med skolegang for hundretusener av fattige barn, Frelsesarmeen og Wesleys radikale og sosiale forkynnelse. Tyskland var preget av herrn­huternes radikale holdning til likeverd og trosfrihet.

Og dette er ikke bare fjern ­historie – dette er historie som preger mange verdier vi i dag tar som selvsagte. Det var ikke
liberale krefter som sto i spissen for å kjempe for trykke- og tale­friheten; det var mennesker som ønsket frihet til å forkynne Guds ord. Slaveriet ble ikke ­bekjempet av opplysningstidens tenkere, men av kristne som mente at det stred mot ånden i Guds ord å eie et annet menneske. Og slik kunne vi fortsette.

Et oppgjør. 

Som kristne trenger vi å ta inn over oss at kristen forkynnelse har utløst «skam, frykt, ensomhet og utenforskap», som Eilertsen skriver. Det er ­sider ved vår forkynnelse vi må ta et oppgjør med.

Som nasjon er det noe ­annet vi trenger. Vi trenger å ta inn over oss at vi har fortiet og ­bagatellisert viktige deler av vår ­kristne historie. Vi trenger et ­rikere, sannere og mer ­nyansert bilde enn det vi har pleid å få. Dette er en utfordring til skoleverk og læreplaner, men også til media.

For uten å forstå historien ­forstår vi heller ikke oss selv. Hvem vi er. Eller hvorfor vi er som vi er.

14 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1919 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1732 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1721 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1023 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 876 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere