Ellen Hageman

Teolog
78

Autoritær folkekirke

Publisert: 1. feb 2019

Når grasrota i vest hever stemmen mot kirkerådet etter valg av ny biskop, gjør både Kirkerådet, Åpen folkekirke og liturgiamanuenser lurt i å lytte. For er det en ting vi skal være forsiktig med å overstyre, så er det aktive menigheter. Uten dem – ingen kirke.

Interessant nok handler en av bekymringene om lokale gudstjenestefeiringer og en uro for at den ellers så liberale biskopen skal være konservativ når det gjelder utformingen av lokale liturgier.

I Sandnes uttaler presten i Norges eneste valgmenighet, Vidar M. Bakke, at de er villige til å ty til sivil ulydighet for å beholde den liturgien de har utarbeidet. At Den norske kirke har skapt et kontrollregime fra oven der en velfungerende liturgi i det hele tatt kan havne i kategorien sivil ulydighet, er i seg selv en trussel mot engasjerte menigheter. Men at de i Sandnes er villig til å ta opp kampen om det skulle bli nødvendig, er et sunnhetstegn og viktig for menighetsfellesskap over hele landet. Heia dem!

Et av stridstemaene er visstnok rekkefølgen i liturgien. I den forbindelse må vi spørre oss hva slags kirke vi ønsker: En kirke med fastlåste liturgiske rammer, eller en levende kirke der troende mennesker tar kalken i egen hånd og insisterer på bordet før ordet fordi det gir fellesskap i nattverden og frihet til å la unga få oppleve forkynnelse på egne betingelser etterpå?

Merete Thomassen, amanuensis i liturgikk på TF, mener i Vårt Land 30. januar det kun er frikirkene som har en slik frihet til å bytte om på rekkefølgen i gudstjenesten. Av en eller annen grunn er Dnk forpliktet på en 2.000 år gammel tradisjon der vi lytter før vi spiser. Det er som man hører ekkoet av argumentasjonen mot likekjønnet vigsel: Tradisjonen får stor T og trumfer alt annet.

Nei, la oss heller slå et slag for mangfoldet, for en inkluderende liturgisk kirke der det er rom for både ord før bord og bord før ord, lovsang og middelaldersalmer, tradisjonell liturgi med orgel, og band og løsere snipp. Men det må styres nedenfra. Og kirkegjengere må selv få bestemme hvor de føler seg hjemme. For som myndige mennesker med ulik smak og ulike fromhetsuttrykk, bør vel ellers så liberale teologer og kirkevalgte gi oss mulighet til å velge sånt selv?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
19 dager siden / 2061 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1761 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
17 dager siden / 1753 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1160 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
10 dager siden / 1089 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
13 dager siden / 894 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
24 dager siden / 891 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere