Sentralbanksjefens kloke vurderinger – fortsatt ja takk til kontanter.

Og, den den norske «elitens» grep om vanlige menneskers økonomiske status, gjennom stadige endringer som tvinger godtfolk over på diverse elektroniske løsninger, vekker dessverre til live assosiasjoner om en bedrevitersk holdning , unødvendig maktbruk og tanker om både fordums og nåværende tvangsregimer.

Heldigvis har vår nåværende sentralbanksjef, Øystein Olsen, langt bredere perspektiver og har  bedt Finansministeren lovfeste tiltak som skal forhindre fortsatt diskriminering av de som gjerne, av gode grunner, fortsatt vil beholde muligheten til å betale kontant.

[ https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/01/31/195527667/sentralbanksjefen-ber-finansministeren-om-lovendring-for-kontanter ]

Sammenligningen.

”Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt,” skrev EU-domstolen i en pressemelding i tidligere.

For de mange som sterkt motsatte seg direktivet, så var en av de viktigste innvendingene - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat - at direktivet muliggjorde kartlegging av store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes.

Både av kriminelle privatpersoner og organisasjoner – og stater og offentlige myndigheter.

Direktivet la derfor til rette for å lage et tilnærmet komplett og nøyaktig bilde av en persons identitet, og store muligheter for misbruk og kriminell virksomhet som en følge av dette.

Kartlegging av enhver økonomisk transaksjon, som Finans Norge, DNB og f,eks partiet Høyre med flere applauderer, tilhører uten tvil den samme sfæren av overvåkningspotensiale, og derfor er dette et spørsmål med mange fasetter som må drøftes nærmere.

Grundig.

For Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, er diskusjonen i realiteten over, noen teknikaliteter gjenstår , og han argumenterer derfor for det kontantløse samfunn.

Det potensielle tvangssamfunnet.

Han representerer en betydelig og viktig norsk samfunnsaktør og organisasjon, som i praksis vil tvangsinnføre et kontantløst samfunn, sammen med landets største bank - DNB, partiet Høyre og trolig (litt diltende etter for å føle på folkemeningen) Arbeiderpartiet.

Hans knapt synlige reservasjoner er fyllmasse uten troverdighet etter mitt skjønn.

Motstemmene, og som ganske sikkert bare representerer toppen av isfjellet, når hvermansen oppdager alle negative sider som vil oppstå i kjølvannet, blir flere og tydeligere. Den mest profilerte organisasjonen så langt ,«Ja til kontanter», får stadig flere medlemmer, og har p.t mange tiltalls tusen medlemmer

Kort oppsummert kan Staavis og Finans Norges argumenter klargjøres slik ; samfunnet har ikke noe annet valg, utviklingen er ugjenkallelig og ikke reverserbar, og hva betyr nå dette egentlig - i tillegg til alt annen elektronisk sporbar informasjon ? - lite eller ingenting, skal vi tro Staavi.

I en tidligere artikkel i VG uttrykker konserndirektør for personmarked i DNB, Trond Bentestuen, at det er på høy tid å fjerne kontantbruken. Hans resonnement er saklig nok og hviler på argumentet om å fjerne motivasjonen for ran og overrfall - altså kontantene , samt det faktum at kortbruken og annen elektronisk betalingsformidling har økt jevnt og trutt gjennom mange år.

Argumentasjonen hviler altså i første rekke på to premisser.

Nordmenns stadig økende bruk av kort og annen elektronisk betalingsformidling , samt effekten dette (det kontantløse samfunn) vil få i forhold til både økonomisk og annen kriminalitet). M.a.o kan det det kontantløse samfunn tilsynelatende være en riktig og naturlig konsekvens av dette resonnementet.

Men, så langt er det et problem at ingen av tilhengerne ser ut til å ville drøfte innngående de mer problematiske sidene ved forslaget, og at dersom systemet skulle bli innført, så vil det ikke på noen måte være mulig å skjule hva man bruker pengene på.

Dette burde mane til ettertanke, nettopp fordi det er mulig å se for seg en rekke gode og helt legitime grunner til at en pengetransaksjon skal forbli privat, uten at dette skal kunne spores på noen måte.

En skulle tro at mange av de samme argumentene som bidro til at Datalagringsdirektivet kollapset i sin tid, også hadde bidratt til noen runder med ekstra refleksjon rundt spørsmålet om persovernhensyn hos aktørene som nå ivrigst fremmer den kontantløse hverdagen.

Men, og helt åpenbart og urovekkende , så har hverken Finans Norge eller Staavi , eller DNB , tatt inn over seg den vurderingen som lå bak EU domstolens gode og viktige avvisning av datalagringsdirektivet - som relevant.

Noen vil hevde at den” personlige friheten” er nokså illusorisk når omfanget av elektroniske transaksjoner er som nå og at man allerede , dersom man ønsker det, langt på vei er i stand til å kartlegge enkeltpersoners økonomiske liv og levnet - også i vinnings hensikt.

Men, vi har faktisk et valg.

Derfor er det også grunn til å søke muligheter som fortsatt fullt ut kan ivareta både personvernet, og den fortsatte retten til å på et hvilket som helst tidspunkt å kunne ha tilgang til sine egne lovlige og beskattede penger.

Foreløpig har hverken Staavi eller Finans Norge, Høyre eller Norges største bank DNB lagt frem løsninger som kan ivareta dette perspektivet, og det er ikke betryggende på noen måte.

Det er i dette bildet Sentralbanksjefens oppmerksomhet og beslutning er betryggende for folk flest.