Skjebnedager for Norge og atomvåpenforbudet

I begynnelsen av mars blir saken diskutert i Stortinget.

Bakgrunnen for saken er at et flertall med alle partierunntatt Høyre og Frp stemte for et vedtak der regjeringen ble bedt om å utredekonsekvenser av at Norge slutter seg til atomvåpenforbudet som i 2017 ble vedtatt med massivt flertall av FNs land. Regjeringen skulle også utredekonsekvenser av at man ikke slutter seg til forbudet som trolig vil bli en del av internasjonal folkerett i løpet av året. Spørsmålet nå er om flertallet som sto bak kravet om utredning, også støtter at Norge slutter seg til forbudet.

Regjeringens utredning kom gjemt bort som en del av Statsbudsjettet. Det var flertallet i Utenriks og forsvarskomiteen lite fornøyd med. Derfor kommer det nå som egen sak. I vedtaket som lå til grunn for utredningen står det at «Utredningen bør innhentesynspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner». Etter vår mening har dette skjedd i begrenset grad, derfor ville det være viktig å også ha muligheten til en muntlig høring. Men det har komiteen ikke ønsket.

Pr nå har framdriften i signering og ratifisering vært raskere for denne traktaten enn tilsvarende var for forbudet mot klasebomber og anti-personellminer. 70 land har signert. Det betyr at de ønsker å gjøre forbudet til en del av nasjonallovgiving. 21 land har ratifisert avtalen – det betyr at de har gjortnødvendige endringer i nasjonale lover. Når 50 land har ratifisert blir det internasjonal folkerett.

I utredningen fra Utenriksdepartementet slås det fast at det ikke er noen motsetninger mellom internasjonale avtaler som Norge har tilsluttet seg, slik som NPT og atomvåpenforbudet. Juridisk sett er det ikke noe til hinder for en tilslutning til atomvåpenforbudet.

Problemet med å signere avtalen er at det vil provosere viktige NATO-land. De førstestrategiske konseptene til NATO nevnte ikke atomvåpen. Det skyldtes en motstand fra NATO-landet Danmark. Utover på 1950-tallet kom likevel atomvåpen inn i NATOs strategiske konsept. Dagens konsept er i stor grad utformet på1990-tallet. Selv om det strategiske konseptet er adoptert ved enighet mellom landene, er det tradisjon for at medlemsstater har vist ulik grad av vilje til å implementere anbefalinger. Selv om NATOs avskrekkingspolitikk er bygd på breddeltakelse av alle land, har Danmark, Island, Norge og Spania i flere årtier vært i opposisjon til utplassering av amerikanske atomvåpen. Etter NtAs meninger det politisk rom for at Norge kan uttrykke vilje til å ratifisere avtalen, selv som NATO-medlem.

For Norge som fredsnasjon vil det være en belasting å være blant et lite mindretall av land som ikke signerer forbudstraktaten. Vi stiller oss på siden av det store flertall av land som ser atomvåpen som en trussel som påføres dem av noen få land. Det kan bl.a. få betydning i det Norge kjemper for en plass i FNs sikkerhetsråd.