Leder

Politikernes menighet

Det er ikke verre at Ropstad synger og ber sammen med sine medarbeidere enn at andre statsråder er på nachspiel med sine.

Er det et problem at tre av fire i Barne- og familiedepartementets politiske ledelse går i samme menighet tilknyttet trossamfunnet Misjonskirken? Og viser Vårt Land manglende forståelse for frikirkeligheten ved å skrive om saken, slik rektor på Ansgar Teologiske Høgskole, Ingunn Folkestad Breistein, uttaler i Vårt Land onsdag?

At vi bruker spalteplass på en problemstilling, betyr ikke at vi nødvendigvis mener at noe er kritikkverdig. Det betyr bare at saken av allmenn interesse. I dette tilfellet er det blant annet interessant at norske frikirker har en mer kritisk holdning til det man har kalt «folkekirkens privilegier» enn Den norske kirke selv har.

At statsråd Kjell Ingolf Ropstad har bånd til en frimenighet vil dermed være naturlig å ha i bakhodet når man vurderer regjeringens religionspolitikk i tiden som kommer.

LES SAKEN: Går i samme frimenighet

Frikirkelige miljøer er dessuten preget av tettere personlige relasjoner enn Den norske kirke. Det er derfor legitimt å spørre om perspektivene kan bli for like når tre av fire i den poliske ledelsen i et departement tilhører samme miljø. På den annen side er det ikke verre at Ropstad synger og ber sammen med sine medarbeidere enn at andre statsråder er på nachspiel med sine.

Klassekampens kobling mellom Ropstad og synspunktene til nettverket Til Helhet kan framstå som noe mer søkt. Her er det nettverkets syn på seksuell reorientering som provoserer.

Til sammenligning: Hvorfor har man aldri kommet på å spørre den forrige barne- og familieministeren om hennes holdning til Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, som også er egnet til å provosere vanlige folk? Fordi vi ikke tenker at vanlige kirkemedlemmer hefter for alt trossamfunnet står for. De som kjenner frimenigheter av den typen Betlehem representerer, vet at det også er slik der. Journalistikken kan dermed avsløre en viss uvitenhet.

Nå har Misjonskirken meldt seg ut av Til Helhet, først og fremst for å følge policyen de vedtok i 2016. Uansett må også Til helhet debatteres på ordentlige premisser. Er det det prinsipielle synspunktet på seksuell reorientering i seg selv som er kritikkverdig, eller det moralske imperativet som ligger bak tilbudet?

Det førstnevnte synspunktet trekker veksler på queerteorien, som legger til grunn at kjønnsidentitet er en flytende konstruksjon. Det sistnevnte perspektivet gjør saken langt vanskeligere, fordi et sterkt ønske om reorientering kan føre til psykiske lidelser – og heller ikke er forankret i en eneste bibeltekst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder