Muligheter og begrensninger

Jonas Brenna, journalist i Aftenposten, vil gjeninnføre janteloven. Han skriver: «Nedsablingen av Aksel Sandemoses viden kjente jantelov har pågått i årtier. Men fra å ha vært et berettiget slag for de små og undertrykte kom plutselig angrepene på janteloven som forsvar mot enhver form for konstruktiv kritikk» (Aftenposten 06.01). Bloggere, politikere, artister, vaksineskeptikere og alle andre som føler seg urettferdig behandlet, de hevder at kritikken av dem kun handler om jantelov. Angrepene på janteloven har blitt effektive antikritikk-våpen, mener Brenna.

Mørke greier. 

Misbruk av janteloven stagges ei av mer jantelov. Janteloven er mørke greier og representerer på ingen måte medisin mot en negativ individualisering. Janteloven brukes av mobbere, de som ødelegger den ene for å føle seg bedre. Loven er ødeleggende for enkeltindividet. Mange har en indre jantelov, og trenger ikke bli klubbet ned ytterligere med fraser som: «Du skal ikke tro du vet mer enn oss», som en slags trussel. Da må vi heller jobbe med årsakene til at det er vanskelig å ta imot konstruktiv kritikk.

Ifølge den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen finnes det en annen lov som han kaller x-factor-loven. Du blir gitt en scene og på den skal du på audition, med beskjed om du er god nok eller om du faller gjennom. Denne lovens budskap er at du kan bli hva du vil, det er ingen grenser, du må bare gripe mulighetene livet gir deg, ellers mister du dem. Ikke bry deg om de andre, la ingen hindre deg, dette er ditt øyeblikk, og livet er din scene. Du må bare ha tro på at du er noe helt spesielt, og at alle vil ha mer av deg. Skap ditt eget liv, din mulighet er nå.

Erstattet janteloven. 

Slik avstemming skjer ikke bare på den populære talentkonkurransen med samme navn, men er en grunnleggende mentalitet i dagens samfunn, der den enkelte forventer å bli sett og hørt. Den danske forskeren mener at x factor-loven har erstattet janteloven, og at danskene har blitt mest opptatt av å innfri individuelle behov, og det går ut over solidariteten til fellesskapet.

Jeg mener at vi her snakker om individets to grøfter. X factor-loven er som janteloven, ødeleggende for mennesket, for x factor-loven representerer grenseløshet. Det er ikke sant at alt dreier seg om deg og at du kan bli hva du vil. Vi kan alle bare være litt og gjøre litt hver, og vi trenger hverandre.

Sunne individ holder seg unna de to lovene, og finner en vei mellom jantelovens undertrykkelse av individet og x factor-lovens hedonistiske hyllest. Så hva er egentlig løsningen?

Løsningen er verken jantelov eller x factor-lov, men et realistisk syn på hva det vil si å være et menneske. Hva individet trenger er frihet, mening og et kollektiv å være del av. De tre representerer veien mellom grøftene x factor-lov og jantelov.

Dratt mot grøftene. 

Det er en gyllen middelvei som er fellesskapets vei. Den er krevende å holde seg på, for vi mennesker blir så lett dratt mot grøftene. Vi trenger hjelp av hverandre for å holde oss på veien. På veien finnes det et fellesskap av myndiggjorte individ som er i kontakt med seg selv og sine verdier, som forplikter seg til å bidra til et kollektiv som bærer. Det er et kollektiv som virker korrigerende i møte med egoisme og uvitenhet, slik at vi verken angriper hverandre med jantelov, eller tråkker på andre i iveren etter x factor.

Det er når vi mennesker forsoner oss med hvem vi er både på godt og vondt, vi innser at vi trenger hverandre. Den erkjennelsen hindrer oss fra å kjøre i grøfta. Enten grøften heter jantelov eller x factor-lov.

Ingen mennesker er en øy, vi trenger hverandre. Er det ikke plass til individet, er heller ikke fellesskapet sunt. Individualisme skal fremme enkeltindividets verdi og realitet. God individualisme handler om å stå oppreist i seg selv og dele av et gjensidig overskudd i fellesskap. Det handler om å ta på sin egen maske først, som man sier på hver flytur. Den finske terapeuten og teologen Tommy Hellsten skriver: «Det finnes også en positiv individualisme, men den forutsetter kjærlighet. Positiv individualisme oppstår når menneskets dypeste behov tilfredsstilles, når det blir sett og hørt som seg selv, når det møter og blir satt pris på, når det oppfattes som viktig og når andre vil være i dets nærhet».

Realistisk menneskebilde. 

Mennesket har muligheter, men også klare begrensninger. Individet står aldri alene, men trenger å være del av et forpliktende fellesskap for å oppleve mening. Vi må vise hverandre et realistisk menneskebilde, med svakhet og mulighet: Mennesket har ikke godt verken av å bli snakket ned av jantelov, oppblåst av x factor, å være isolert eller av å være fritt uten mening. Mennesket må omfavnes som hva det er, uten forskjønning eller svartmaling.

Aksepter deg selv, både lys og mørke. Tro at du er noe selv om du iblant føler deg liten og svak, tro at du er en viktig del av noe som er større enn følelsene dine. Ikke vær deg selv nok, men delta med de gavene du har fått, og hvil i godt nok. Og når du ikke orker, vil du bæres av andre.