Verdidebatt

Skuffende vag og fantasiløs klimaplan

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da har jeg skummet gjennom klimadelen av regjeringserklæringen. Vår tids største utfordring. Det ungene våre kommer til å måle denne regjeringen på. Det som haster. Politikken kort oppsummert:

Legge en plan for.

Vurdere å innføre krav om.

Vurdere økt bruk av.

Vurdere nye tiltak rundt.

Ta så mye som mulig av forpliktelsen.

Utvikle en strategi.

Ha tett dialog om.

Bidra til å utvikle.

Følge opp enigheten om.

Jada, viljen er der. Men politikken føles skuffende vag og fantasiløs. Selv om målet rundt nasjonale kutt er ambisiøst, er det lagt inn nødutganger, virkemidlene er uklare, og den store reformen, retningsskiftet, eksempelvis i form av karbonskatt til fordeling, mangler. Dette er dypt skuffende, men jeg tror heller ikke vi hadde fått til noe bedre med AP/Sp ved roret.

Her ligger problemet. Det finnes ingen forpliktende allianse for det grønne skiftet i norsk politikk. Det finnes ikke noe tverrpolitisk verksted som kan formulere en visjon som overskrider partipolitikkens siloer og blokkpolitikken utvanningseffekter. Spilleregelen er at alle avkreves blokklojalitet før de får gå inn på banen. Det kutter motstandskraften opp i småbiter. De viktigste programpostene, fragmenter av den store løsningen, forsvinner i forhandlingsdemokratiets makuleringsmaskin. Folkene med grønne partihatter ender alltid med å se teite og molefonkne ut på pressekonferansen.

Den tydeligste miljøpolitiske seieren i norsk politikk er at Lofoten aldri blir bygget ut. Det har skjedd fordi kravet er konkret, og fossilpartiene er satt i tverrpolitisk sjakk matt av koordinert tverrpolitisk samarbeid. Fremover trengs konkrete reformer, nye måltall, tydeligere virkemidler. En visjon det er mulig å la seg begeistre av. Men hvem skal formulere denne, når all politisk energi brukes på møter der alle har samme partilogo på jakkeslaget?

Klima er naturfag, ikke ideologi. Makt er først og fremst et resultat av allianser. Vi trenger et blokkoverskridende strategisk arbeid som sikrer grønne løsninger uansett flertallskonstellasjon. Vi trenger samtenking på tvers av blått/rødt som setter ord på grønn realiserbar politikk det er mulig å tro på og holde fast ved over tid. Vi trenger en utvidet kravliste, et fornybart framtidsmanifest, som både Jonas og Erna må forholde seg til, enten de vil eller ikke.

Kloke folk må begynne å snakke sammen. Partiorganisasjoner er ikke et mål i seg selv, det er en kun en praktisk ordning. Politikk handler ikke om å vinne valg og taburetter. Det handler om å sette preg på verden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt