Eirik Christophersen

1

En uholdbar situasjon

I påvente av felleseuropeiske løsninger bør Norge avstå fra å returnere asylsøkere til Hellas, og tilby seg å ta imot noen av asylsøkerne som lever under inhumane forhold i overfylte leirer.

Publisert: 30. jan 2019  /  1054 visninger.

Den humanitære situasjonen i en rekke av flyktningleirene i Hellas er fortsatt kritisk. Forholdene på de greske øyene er spesielt prekære. Moria-leiren på Lesbos huser mer enn dobbelt så mange asylsøkere som leiren er beregnet for. De sanitære forholdene er elendige og beboerne er utsatt for store fysiske og psykiske helseplager.

Kapasiteten i det greske mottakssystemet er sprengt, og den lovede overføringen av asylsøkere fra øyene til fastlandet går sakte. Det finnes per i dag få ledige mottaksplasser på fastlandet, til tross for at kapasiteten har blitt bygget kraftig opp de siste årene.

Mangel på beskyttelse. 

Mens Hellas tidligere primært var et transittland for asylsøkere som ønsket å søke asyl i andre europeiske land, har EU siden 2015 presset på for at Hellas skal registrere alle som ankommer landet. Med sin geografiske plassering blir dermed Hellas, sammen med Italia og Spania, ansvarlig for å gi beskyttelse til de aller fleste flyktninger som ankommer Europa

På grunn av grove brudd på menneskerettighetene for asylsøkere i Hellas ble landet dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2010, samtidig som Belgia ble dømt for å ha returnert flyktninger til landet. Som et resultat av dommen stanset alle europeiske land returer av asylsøkere til Hellas.

I 2016 anbefalte EU-kommisjonen at Dublin-returer gradvis skulle gjenopptas, på bakgrunn av at mottakssystemet i Hellas hadde blitt forbedret, til tross for at det ble understreket av det fortsatt var en lang vei å gå. EU-kommisjonen begrunnet vedtaket blant annet med at det var viktig å bygge opp legitimiteten til relokaliseringsavtalen hvor øvrige EU-land var pålagt å ta imot asylsøkere fra Hellas basert på en fordelingsnøkkel.

Behov for ansvarsdeling. 

Svært få EU-land oppfylte sin forpliktelse i henhold til relokaliseringsavtalen, og flere østeuropeiske land nektet å delta over hodet. Høsten 2017 ble den toårige relokaliseringsordningen avsluttet. Hellas er derfor nå i en uhåndterlig situasjon, hvor det forventes at landet skal ta imot flyktninger som har reist videre til andre europeiske land, samtidig som øvrige EU-land ikke lenger avlaster Hellas ved å relokalisere asylsøkere.

EUs mål har vært at Dublinforordningen skal få en ny byrdefordelingsmekanisme. Disse forhandlingene står imidlertid i stampe på grunn av sterk motstand i mange EU-land mot å bli pålagt å ta imot flyktninger.

Til tross for EU-Tyrkia-avtalen, som førte til en kraftig nedgang i asylankomster fra Hellas til Tyrkia, kom det i 2018 mer enn 50.000 flyktninger og migranter til Hellas. Dette var en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med 2017, og det er ingen tegn til at tallet vil bli lavere i 2019.

De høye ankomsttallene bidrar til at Hellas ikke har klart å ta unna etterslepet på asylsøknader som venter i systemet, og behandlingstiden er fortsatt svært lang. Noen av de som søker asyl nå vil ikke få asylintervju før i 2023. Flyktninger må sette livet på vent i årevis og allerede sårbare flyktninger påføres en ytterligere usikkerhet.

Hellas motsetter seg Dublin-returer. 

Hellas var svært kritisk til EU-kommisjonens vedtak om å gjenoppta Dublin-returer til landet, og mange frykter at landet vil bruke asylsøkeres sikkerhet og humanitære situasjon som en brekkstang for å holde returene så lave som mulig. Greske myndigheter vurderer blant annet om alle asylsøkere som returneres fra andre EU-land skal interneres mens asylsøknaden behandles. Hellas har reservert seg mot flyktningkonvensjonens begrensninger mot internering av flyktninger.

Norske utlendingsmyndigheter har i 2018 anmodet Hellas om å ta tilbake 541 asylsøkere som har avlagt fingeravtrykk i Hellas. Så langt har Hellas kun akseptert fem av disse anmodningene. Dette skjer samtidig som antall asylankomster til Norge er det laveste på flere tiår.

Hellas har ikke fulgt EU-kommisjonens pålegg om å rapportere på hvordan Dublin-returnerte blir tatt hånd om. Det skaper en ytterligere usikkerhet knyttet til Hellas’ evne og vilje til å gi disse en forsvarlig behandling.

Fram til det foreligger en ny avtale om byrdefordeling i Europa, bør Norge avstå fra å returnere asylsøkere til Hellas. Norge bør også tilby seg å ta imot asylsøkere fra Hellas for å bidra til å lette presset på det greske asylsystemet og avhjelpe situasjonen for de tusenvis av flyktninger som lever under sterkt kritikkverdige forhold.

Flyktningene som befinner seg i Hellas er taperne når Europa ikke klarer å bli enige om en rettferdig byrdefordeling. Norge, som knapt mottar asylsøkere på grunn av stengte grenser, bør gå foran og vise politiske og moralske ansvar ved å avlaste et presset gresk asylsystem.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere