Tabloid 1. siden i Vårl Land

Jeg har satt pris på VL som en avis der jeg får brynt egne meninger og fått argumenter for eget ståsted. Med liten tid i hverdagen, kommer jeg sjelden lengre enn til side 3. Jeg er selvsagt ikke enig i alt, og stiller meg noen ganer spørsmål om hvorfor akkurat han eller hun har fått spalteplass i en kristen avis. Nå vil jo VL for alt i livet ikke være et menighetsblad. Det har blitt understreket utallige ganger, og det respekterer jeg. Men skal avisa, som har kommet i postkassa i ca 25 år,  gi meg stadige ergrelser og grunnlag for irritasjon, har dere snart en oppsigelse i abbonementsavdelingen. Og da tenker jeg ikke bare på innholdet, men presentasjon av stoffet. Jeg ønsker at det som står på 1. sida avspeiler innholdet, ikke gir et inntrykk av sensasjoner inne i avisa. Jeg ønsker meg en avis som gir plass til ulike meninger, men har et mål om at kristenarven skal bringes videre. At avisa gir plass til undring over noe som er større enn oss selv og skriver om det vi ikke kan forstå, men må tro. Jeg ønsker meg en avis til inspirasjon og korreksjon.