Verdidebatt

Kommentator Nyhus og «Loven om Kongen i statsråd»

Det forekommer meg at Nyhus har tatt munnen litt for full med den nedlatende omtalen av «33 år gamle Kjell Ingolf fra Evje». ... Det er ikke slik Nyhus skriver at «[s]om statsråd har Ropstad først og fremst et sett seremonielle forpliktelser». Som statsråd har Ropstad først og fremst et konstitusjonelt ansvar for en del av den utøvende makt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Håvard Nyhus forsøker å ta statsråd og tidligere stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i skole. Nyhus ser for seg «et bilde av en nyslått statsråd som ikke riktig har grep om sin nye rolle».  «Som statsråd har Ropstad først og fremst et sett seremonielle forpliktelser.» Statsråden skal blant annet til «statsrådssalen der Loven om Kongen i statsråd sier at regjeringen skal samles hver fredag klokken 11:00». [Nyhus' kursivering}

Mot slutten gir kommentator og debattutvikler Nyhus følgende belæring:

«Men Kjell Ingolf er ikke lenger bare seg selv. Som privatperson og menig politiker sto Ropstad fritt til å følge sin hjertes lyst uten større viderverdigheter. Hva han foretok seg der inne i hovedstaden kastet ekko tilbake til de han representerte i Aust-Agder, men ikke særlig lengre.

Nå, som representant for Kongen i statsråd, vil alt han foretar seg lades med en helt annen mening. Dette er grunnen til at han nå vil få en rekke seremonielle oppgaver, som å klippe snorer og erklære ditt og datt for åpnet. Ikke fordi 33 år gamle Kjell Ingolf fra Evje kaster glans i seg selv, men fordi rollen hans gjør det.»

Nyhus artikkel hviler tilsynelatende på to forutsetninger:

1. Kjell Ingolf fra Evje er en læregutt som har mye å lære av kommentator og debattutvikler Nyhus.

2. Som medlem av Regjeringen er Ropstad «representant for Kongen i statsråd» og har «først og fremst et sett seremonielle forpliktelser» slik det blant annet fremkommer i «Loven om Kongen i statsråd [som] sier at regjeringen skal samles hver fredag klokken 11:00».

Faktum er for det første at Ropstad er stortingsrepresentant på tiende året. Han har vært medlem av Arbeids- og sosialkomiteen, Energi- og miljøkomiteen, Justiskomiteen og Finanskomiteen. I egenskap av medlem i Finanskomiteen har han to ganger loset KrF gjennom statsbudsjettforhandlinger. Disse oppgavene bør ha bidratt til bred samfunnsinnsikt.

Da partileder Hareide satset på å inngå i en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok han ansvar og frontet et alternativ. Den som fulgte litt med i media og hadde et minstemål av objektiv distanse, kunne ikke unngå å se at han viste en kombinasjon av mot, personlig integritet og analytiske evner utover det en ellers ser i politikken. Når vi nå har resultatet av regjeringsforhandlingene er følgende spørsmål betimelig: Hvilke av KrF-seirene i regjeringserklæringen ville vært sikret med en avtale i en mindretallsregjering som var avhengig av støtte fra et av de tre partiene som forutsetningsvis skulle kastes fra regjeringsmakten, eller fra SV som Hareide ikke ville forhandle med?

Det forekommer meg at Nyhus har tatt munnen litt for full med den nedlatende omtalen av «33 år gamle Kjell Ingolf fra Evje».

Når det gjelder den andre forutsetningen kan det innledningsvis slås fast at «Loven om Kongen i statsråd» kanskje finnes i Nyhus forestillingsverden, men ikke i samlingen Norges Lover slik den hittil har vært utgitt av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Norge er reelt et konstitusjonelt demokrati. Formelt og seremonielt er kongeriket et konstitusjonelt monarki.

Etter vår parlamentariske statsorden har statsråder, – som barne- og familieminister Ropstad, «at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten», – slik det uttrykkes i Regjeringsinstruksen § 3. Dette er et konstitusjonelt ansvar som bl.a. kan medføre mistillit fra Stortinget og plikt til å fratre dersom statsråd Ropstad ikke ivaretar ansvaret slik at Stortinget finner det tilfredsstillende, jf. Grunnloven § 15.

Det er altså ikke slik Nyhus skriver at «[s]om statsråd har Ropstad først og fremst et sett seremonielle forpliktelser». Som statsråd har Ropstad først og fremst et konstitusjonelt ansvar for den delen av den utøvende makt som ligger til Barne- og familiedepartementet.

Norge er også et konstitusjonelt monarki. Det er blant annet en sentral del av formaliteteter og seremoniell som trengs for å opprettholde rettsstaten med respekt og nødvendig solennitet (høytidelighet) for lovprosesser.

Når Nyhus viser til Kongen i statsråd (som riktignok vanligvis holdes fredager kl. 11) der sanksjonering av lover m.m. skjer, og bruker det som argument for at statsråd Ropstad skal gå i Pride-tog er det helt uten relevans. Nyhus må gjerne få synse om at statsråd Ropstad bør gå i både det ene og det andre demonstrasjonstoget, – og det kan se ut til å være effektiv debattutvikling selv om synsingen er lite saklig. Men statsråd Ropstad er ikke «representant for Kongen i statsråd» og monarkiets seremoniell gir ingen føringer for statsråders opptreden utenfor statsråd og Storting.

Statsråd Ropstad er politisk utgått fra den lovgivende forsamling som representerer folket som har valgt forsamlingen. Hvilke politiske ytringer som statsråden skal støtte, står han like fritt til å avgjøre nå som i de vel ni årene han var stortingsrepresentant, men de bør være i samsvar med det politiske programmet som har brakt ham i statsrådsstolen.

Statsråden er politisk bundet av regjeringserklæringen og representerer sånn sett Regjeringen, – ikke Kongen i Kongens seremonielle funksjoner. De tar Kongen seg av. Formaliteter og seremoniell rundt det konstitusjonelle monarkiet er ikke et relevant argument for hvordan statsråd Ropstad skal forholde seg til demonstrasjonstog.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt