Verdidebatt

Kunnskapsløshet under radaren

27. januar ble minnedagen for Holocaust markert verden over. Det er lenge siden en slik markering har vært like viktig som den er akkurat nå.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Siden andre verdenskrig har det alltid vært mennesker som har benektet en av de best dokumenterte krigsforbrytelsene i verdens historie, nemlig Holocaust. Gruppene har stor sett blitt regnet som håndterbare og uten særlig innflytelse. Det gjelder trolig fremdeles, men en ny undersøkelse i Storbritannia har avslørt en gruppe som har gått under radaren. Den har funnet de kunnskapsløse.

En undersøkelse gjennomført av The Holocaust Memorial Day Trust (HMD) viser at 1 av 20 voksne briter tror at Holocaust aldri har skjedd. Omtrent halvparten av de spurte sier at de ikke vet hvor mange jøder som ble drept under Holocaust, 8% sier at antall drepte under Holocaust er sterkt overdrevet og 1 av 5 oppgav at under 2 millioner jøder ble drept. Sannheten er at minst seks millioner jøder ble drept av nazistene. Dette er funn som er i samsvar med lignende undersøkelser gjennomført i andre land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Polen osv.

Det er få overlevende igjen fra Holocaust i dag. De er få som kan dele sine historier fra grusomhetene. Det innebærer at verdenssamfunnet er i en kritisk fase for hvordan en forvalter historien. Spørreundersøkelsen fra Storbritannia tyder på at vi har tatt for lett på forvaltningen av denne fortiden. Olivia Marks-Woldman, daglig leder ved HMD, poengterer at selv om Holocaust ofte inngår som del av historieundervisningen på skolen, kan det se ut som om den vektleggingen ikke er tilstrekkelig. Karen Pollock ved Holocaust Educational Trust sier til The Guardian, «…it is up to us to redouble our efforts to ensure future generations know that it did happen…».

Undersøkelsen viser at det er et behov for å undervise om Holocaust i enda større grad enn det gjøres i dag, det må også vi i Norge ta innover oss. Med denne kunnskapen i hånden er det ikke rart at flere har uttrykt et ønske om at Holocaust skulle eksplisitt nevnes i den nye læreplanen. Hvorvidt det er den beste løsningen kan en være uenig om, men det som er sikkert er at samfunnet må gjøre grep for å sikre at kunnskapsløshet omkring Holocaust ikke skal få rotfeste.

Nå er det ikke slik at det er noe som styresmakter eller andre trenger å tre ned over hodet på folk uten at folket ønsker det. Det er nemlig også gjort noen gledelige funn i undersøkelsen. For hele 83 % prosent av de spurte mente at det var viktig å lære om Holocaust, og 76% hevdet at det var nødvendig å gjøre mer for å lære mennesker om det.

Undersøkelsen avdekte altså en kunnskapsløshet om Holocaust og et ønske fra grasrota om å gjøre noe med det. Behovet er der og ønsket er der. Det er et paradoks at så mange vet så lite om Holocaust, samtidig som en mener at det er viktig å vite noe om det. I det ligger det en tydelig forventning om at dette ikke er individets oppgave å tilegne seg den kunnskapen, men at det er noe som styresmakter og samfunnet må ta ansvar for.

Det er klart at her bør også individene se sitt ansvar, men samtidig får vi håpe at styresmaktene ser denne invitasjonen til å sørge for enda mer undervisning og kunnskap om Holocaust. For det er nå vi trenger å gjøre grep om hvordan vi forvalter historien og fortiden, med sikte på fremtiden. Vi kan ikke tillate oss å la kunnskapsløsheten gå under radaren, vi må gjøre noe med det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt