Geir Kristoffersen

1

Om lovsang og lydnivå

Lydnivå og lydnivå er ikke en og samme sak. Akkurat som frukt er lik men forskjellig så er lydnivå og lydnivå også forskjellig.

Publisert: 26. jan 2019

I innlegg fra Oddvar Sørli med tittel "Klagesang og lovsang" tar Sørli opp en rekke tema  om profil og form på gudstjeneste som menighetens ledelse må vurdere og avgjøre. I tillegg kommer Sørli med noen kommentarer om lydnivå som framsettes som fakta, og det er disse jeg vil kommentere.

Sørli skriver at "Jeg har en støymålerapp på mobilen og lurte meg til å sjekke. Støynivået var på over 90 dB! ­­
– Arbeidstilsynet definerer skadelig støy til alt over 80 dB ". 

At Sørli sin telefon viste tall over 90 stemmer sikkert. Men hva betyr det? Var programvaren på telefonen kalibrert, hvordan var den kalibrert, når var den kalibrert, har telefonen vært avslått siden sist kalibrering, hva var innstillingen- dvs. målte Sørli dBA, dBC, lineært? Hva var tidskonstanten, peak eller slow? Eller målte Søvik det mer relevante ekvivalentnivå, i såfall over hvilket tidsintervall?.  

Jeg spør fordi å si at man måler 90dB lydnivå er som å si at man måler "90 i lengde". 90 hva? Meter, millimeter eller mil? Eller at man sier man har "90 stk frukt". Er det druer eller bananer? 

Hvorfor er dette viktig? Jo: Reglene fra arbeidstilsynet er ikke slik Sørli refererer at all lyd over 80dB er skadelig! Arbeidstilsynet sier at all lyd over "130dBC PEAK" er skadelig. Bokstaven C refererer til et spesielt bredbåndet frekvensfilter som målingen skal korrigeres med.

Videre sier arbeidstilsynet at en hel arbeidsdags lyddose på 85dBA er skadelig. (https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks--og-grenseverdier/2/2-2/ ) Dvs 85dBA kontinuerlig i 8 timer. Bokstaven A refererer her til et veiefilter som tilsvarer ørets følsomhetskurve. Noen skriver dette som 85dBALeq8h, noen som 85dBex8. Fra fysikk og matematikk utleder man at doseringsgrensen for 4 timer er 88dbALeq4h. Slik kan man fortsette. 90dBA i én hel time er altså IKKE skadelig. Det er den totale lyddose som må vurderes.

A og C er altså veiefiltre. Dette er frekvenskorrigering som skal gjøre målingen relevant til det den brukes til.

Nå skal det i rettferdighetens navn nevnes at arbeidstilsynet ikke er helt entydig i sin kommunikasjon, 80dBA nevnes ett i stedet for 85dBA, og da på en misvisende måte. 

Hvor kommer tallet 85dA fra? Det er jo litt utfordrende å gjøre forskningsforsøk på dette feltet. Men forskning over mange år tilsier at "40 år med støydose på over 85 dB i 8 timer per døgn gir en øket risiko for å utvikle et hørselstap på om lag 15 %" (ref Helsedirektoratets veileder).  Man snakker altså om et arbeidsmiljø der man får denne lyddose 8 timer pr dag 6 dager i uken over mange år (arbeidstiden var 8*6 pr uke den gang reglene ble laget) Dette er bakgrunnen for at 85dBA er valgt som grenseverdi i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med.

Jeg tillater meg derfor å betvile at man på gudstjenester i Norge leverer en støydose som er skadelig utifra arbeidstilsynets regler. Det er to grunner til det. 1) Gudstjenestene som regel er under 1 t 30 minutt. Halvparten av tiden er som regel tale. 2) Kirkerommenes karakter - både tradisjonelle frikirker og kirker tilhørende Den Norske Kirke - er så klangfulle at det lar seg ikke gjøre å spille veldig høyt. Et sammensatt lovsangsprogram inneholder rolige sanger som spilles på lydnivå som er lavere enn de "heftigste". 

Følgelig antar jeg at den totale lyddose i gudstjenester i Norge er innenfor arbeidstilsynets regler.

Dersom man likevel tror det er "for høyt", og vil være sikker, kan man anskaffe et målesystem som kan brukes til å dokumentere lydnivået, altså ikke iPhone eller lignende leketøy. Et slikt system - f.eks. det Danske 10EaZy fra www.benum.no eller det Svenske WaveCapture fra www.lydrommet.no - vil koste rundt 20-30.000kr (inkl datamaskin, mikrofon, kalibrering, lydkort og programvare).

Som en sidekommentar bør det nevnes at for et par år siden ble et konsertsted i Tyskland dømt i en sak hvor gjester påsto hørselstap. De ble ikke dømt fordi det var dokumentert at konserten medførte hørselstap for saksøkeren. De ble dømt fordi spillestedet ikke hadde installert system for registrering og dokumentasjon av lydnivå. De ble derfor ansett som uansvarlige. 

Min "tro" - og det passer seg jo i en VL debatt å referere til tro :) er at basert på dette så er det i gudstjenester i Norge ikke noen risiko for hørselsskade. 

Så får diskusjon om musikkprofil, sangutvalg og språk fortsette slik den bør. Min "tro" i den sammenheng er at vi er alle forskjellige, og det er derfor det finnes forskjellige kirkesamfunn og gudstjenestetyper. 


Ærbødigst

Geir Kristoffersen, Kolbotn

Akustiker og frivillig lydtekniker for flere kirker og kirkesamfunn



2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere