Gunnar A Nordby

Høyskolelektor
10

Behovet for organisasjonsendringer og kostnadskutt i NMS

Kirker og misjonsorganisasjoner er annerledes enn en vanlig virksomhet. Dette har stor betydning når det må gjennomføres kostnadskutt eller organisasjonsendringer. Medlemmene er ofte svært engasjerte i det som skjer, og det kreves gode prosesser for å gjennomføre endringer uten å skape støy.

Publisert: 26. jan 2019

Menigheter og misjonsorganisasjoner er annerledes enn en vanlig bedrift eller offentlig virksomhet. Når det nå er støy omkring organisasjonsendringer og behovet for å gjennomføre sparetiltak innenfor NMS, kan dette skyldes at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til disse særpregene i de prosessene som er gjennomført.

Det første som er annerledes er medlemmenes tilknytning. Dette er ikke en vanlig organisasjon der man melder seg inn eller blir ansatt. Menigheter og misjonsorganisasjoner dreier seg om det innerste i et menneske, nemlig vår tro. Tilknytningen bærer preg av mye mer enn et engasjement; det er en hjertesak. Vi «hører til» i slike organisasjoner og det som skjer er ikke noe distansert, men ligger helt inn til det innerste av vår verden. Derfor er endringer noe som berører oss.

Det andre er at styringen er helt annerledes. I en vanlig organisasjon er det eierne som velger et styre, som så får ansvar for virksomheten. Dersom eieren ønsker forandringer har styret fullmakt til å gjennomføre dette. På fagspråket heter dette at eieren har styringsrett. Dersom en ansatt ikke er enig i endringene kan det bety av vedkommende må slutte. 

Slik er det ikke i menighet og misjon. Eierne er nettopp medlemmene. Det er medlemmene som har valgt et styret til å ta seg av driften, og endringer er ikke likegyldig. Det er ikke noe man bare er enig eller uenig i. Medlemmene ønsker å være med i en slik prosess slik at de forstår hva som skjer og kan gi sitt bidrag. Man slutter heller ikke i en slik organisasjon der deltagelsen er en hjertesak. Det blir mer snakk om at mange blir frustrert og blir passivisert.

Gjennomføring av endringer i en organisasjon som er privat gjøres som regel ovenfra og nedover. Ledelsen mener at noe må forandres. Etter norsk lovverk skal det da gjennomføres samtaler med de ansattes representanter etter bestemte regler. De har medinnflytelse, men ikke beslutningsmyndighet.

Dette er ikke en god modell i menigheter og misjonsorganisasjoner. Medlemmene har nettopp beslutningsmyndighet ved at de kan avsette det styret de har valgt. Styret kan være av den oppfatning at de nettopp er valgt for å ta ansvar for slike endringer, men eierne – les medlemmene – er ikke nødvendigvis enige i at styrets mandat er så omfattende. Misnøye og uenighet får ofte store konsekvenser både for støyen i organisasjon og for det fokus som styre og ledelse får i en periode. Det går med mye ressurser i slike situasjoner.

Hva er alternativet? Endringsprosesser må gjøres slik at medlemmene har reell innflytelse. De må få forståelse av behovet for endringer, og de må kunne påvirke kriteriene som avgjør hvordan dette skal gjøres. Det må altså gjennomføres prosesser i organisasjonen. Det er ikke tilstrekkelig med beslutninger i styre og ledelse og at noen får ansvar for gjennomføringen. Det må være åpne prosesser der meninger luftes og brytes slik at de endringene som må gjennomføres er godt bearbeidet. Det betyr ikke at ledelsen må miste fokus på behovet for endringer, men må være fleksible i forhold til løsningene.

Jeg var selv styreleder i Misjonskirken Norge når det ble gjennomført en større organisasjonsendring rundt århundreskiftet. Det var sterke meninger i organisasjonen om disse endringene. Det ble imidlertid gjennomført prosesser med deltagelse fra hele landet og fra alle ledd i organisasjonen. Etter at prosessene var gjennomført var det fortsatt uenighet, men de vedtak som da ble fattet ble forstått og respektert.

Det vil føre for langt å beskrive prinsippene for slike prosesser her, men de er kjent i organisasjonsteorien og er særpreget ved at de forutsetter bred deltagelse og en ledelse som ikke er forutbestemt på hvilke endringer som må gjøres, men er villig til å lytte på medlemmenes synspunkter og deres prioriteringer. 

Gunnar A Nordby

Siviløkonom MBA

Høyskolelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole

Kristiansand

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2960 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1570 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1081 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 637 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere