Om å gjøre sin leder god

Et vellykket lederskap for Krf sin del, vil i dagens situasjon bety at ledere, tillitsvalgte, og parti-medlemmer for øvrig, kan enes om å gjøre det beste ut av situasjonen, og har en viss felles forståelse for hva det beste for partiet nå er. For eksempel, slutte å kritisere og beskylde hverandre for alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt.

Lederskapet må, for å lykkes, kunne basere seg på samling om, og forståelse for retningsvalget. Den politiske visjonen er valgt, og de operative mål for å oppnå den, er forhandlet fram. Det ledelsen da trenger, er aktiv hjelp og støtte fra egne rekker. Uten en klar oppslutning fra egne rekker, om hvor partiet nå bør gå, vil Krf - ledelsen få stor vansker med å bli hørt, og respektert - innad som utad. Manglende legitimitet i et krevende og forpliktende fireparti – lagspill, er intet godt utgangspunkt for et lederskap som vil lykkes.

Skal Krf lykkes må deres lagspill, innad i partiet, og i regjering, spilles med entusiasme, og med omforente regler. Og helst uten sprikende staur, enten de legges som byrde på lederens venstre eller høyre skulder.

Hvis Krf sitt lederskap, i tillegg til å skulle forsvare sine vei- og verdivalg overfor opposisjonen, også må forsvare partiets vei- og verdivalg overfor egne partifeller, er nok ikke oddsene spesielt gode for at laget vinner eller lykkes.

Skulle det pågående Krf- lagspillet i tillegg bli preget av enkeltspillere som stadig finner grunn til å advare om hva laget kan risikere å gå på av smeller og tap, vil det kanskje ikke være så galt om slike spillere kjøpes opp av andre lag som mener å kunne tilby et mer vellykket lagspill?