Exit Kristelig Folkeparti

KrF vaklet inn i regjering, med det som kanskje er historiens tynneste mandat. Med et landsmøtevedtak om ikke å gå i regjering med Frp, med en uravstemming blant grasrota som ble "vunnet" ved at Rogaland bedrev flertallsdiktatur med nåværende konstituert leder Olaug Bollestad musestille til stede i salen, med et abort-innspill via Høyre som "maktfraksjonen" visste, eller måtte vite, ikke ville føre til noe, og med et knappest mulig flertall i landsstyret for godkjenning av regjeringsforhandlingene. For meg er det skremmende. Det er milevis fra min definisjon av kristen politikk.

Da KrF i forrige periode inngikk en avtale om å være et slags støtteparti i Stortinget for Solbergregjeringen, meldte jeg meg ut av partiet etter mer enn  40 års aktiv innsats som styremedlem og folkevalgt. Jeg kunne ikke være medansvarlig for en kurs med Frp ved roret. Når så Knut Arild Hareide i høst presenterte sin bunnsolide og gjennomarbeidde analyse av samfunnsutviklingen og fremtidige kursvalg, ble jeg rett og slett begeistret. Jeg så nye muligheter til veivalg og påvirkning i en ny tid, Jeg så engasjement fra mennesker som ville utvide og anvende kristen etikk på annet enn formålsparagrafer.

Jeg så for meg et inspirert og fremtidsrettet Kristelig Folkeparti. Vi fikk et Kristelig Høyreparti! Som nå må stå skulder ved skulder med Frp, Høyre og Venstre som en flertallskonstellasjon. Som må gå for mindre skatt fra de rikeste til fellesskapet, for trangere port for mennesker i nød til å søke tilflukt i landet vårt, for stengte muligheter til å stramme inn på tilgangen til alkohol - årsaken til landets største sosiale problem. 8 tvillingaborter er tragisk, men hva med de 80 000 barna som gruer seg til jul eller ferier på grunn av foreldrenes alkoholbruk? Kanskje det er nok at de får litt mer barnetrygd som plaster på såret?

Knut Arild Hareide, en av landets dyktigste og høyest ansette partiledere, er ute av det politiske sentrum. Hvilken seier! Det er en tragedie for KrF - og for Norge. At min andre medlemsperiode bare ble på noen få måneder, er ingen tragedie, verken for partiet eller for landet. Men det gjør meg usigelig trist at makt er viktigere enn ideer i et kristent parti, og at posisjoner er viktigere enn hverdagsomsorg for dem som trenger det mest.

Exit Kristelig Folkeparti! - Kristelig Høyreparti er ikke svar på dagens og morgendagens utfordringer!

Leif Hovde

Ålesund