Knut Hallen

4

Døpt - hva så?

Den norske kirke har 3,7 millioner døpte medlemmer. Det er strålende, men hva så? Hva døpes vi til?

Publisert: 20. jan 2019  /  277 visninger.

Og hva er sammenhengen mellom dåp og liv, Guds gave og vår innsats? Oskar Skarsaunes bok Etterlyst: Bergprekenens Jesus – har folkekirkene glemt ham? er en av flere nye impulser som løfter frem dette.

Dåpen og livet. 

Dåpstallene og medlemstallene til Den norske kirke synker. Dåp er et av hovedsatsningsområdene i kirken fremover og det er bra. Vi må ­offensivt invitere til dåp og ikke minst oppfordre våre egne medlemmer til å bære sine barn til dåp, gi dem en kristen oppdragelse og på den måten ta sitt eget medlemskap på alvor. Men samtidig ­trenger vi å utfordre oss selv og hverandre på «livet i dåpen». Hvilke konsekvenser får det for oss at vi er døpt?

Kirkemøtet oppfordret i 2012 alle Den norske kirkes medlemmer til disippelskap og etterfølgelse og ga selv en tredelt definisjon av dette: Søke Kristus, dele troen og vise omsorg for vår neste og skaperverket. Videre konkretiseres det med personlig givertjeneste og forbruksmønstre som bidrar til global rettferdighet og vern om skaperverket.

Som barnedøpende kirke følger vi dåpsbefalingen mange ganger hver søndag. Og vi legger inn over både menighet, foreldre og faddere at vi vil ta Jesu ord om å lære dem å holde alt jeg har befalt dere på alvor.

Det å være kristen er både en gave og en oppgave. Vi er gode på å formidle den betingelsesløse gaven som gis. Men ­dersom vi ikke er gode på å formidle oppgaven og forpliktelsen som ligger i dåpen, gjør vi bare halve jobben og forkynner et ­avkortet evangelium.

Bergpreken og disippelvekkelse?

Oskar­ Skarsaune spør i sin nye bok Kan vi få en Bergpreken eller disippel-vekkelse i folkekirken? Som daglig leder for samarbeidet mellom Den norske kirke og misjonsorganisasjonene (SMM) vil jeg heie på en slik utfordring. Og uavhengig av om vi kan få en vekkelse er det uansett kirkens kall å løfte Jesu’ radikale ord opp til trøst og utfordring for vår kirke.

Det handler ikke først og fremst om å bli mer aktiv i kirken, men om å arbeide bevisst med hva det vil si å være kristen i det daglige i dagens verden. Er det ikke det som er Jesu fokus blant annet i Bergprekenen?

Skarsaune er inne på noe sentralt når han fremhever at vi trenger å utfordres på Bergprekenens radikale levesett. Et levesett hvor vi alle kommer til kort, men som vi likevel hele tiden må holde frem som ideal. Slik blir også vår felles avhengighet av Guds nåde tydeliggjort.

Forholdet til penger. 

Et konkret eksempel på hva Jesus utfordrer oss på gjennom Bergprekenen er forholdet til penger, ­eller mammon. Oskar Skarsaune bruker dette som et av hovedeksemplene når han snakker om hvordan vi kan gjenoppdage Bergprekenen som den frigjørende ­nådens evangelium. Da tusen kirke­ledere fra hele verden var samlet på Kirkenes Verdensråds konferanse for misjon og evangelisering i Arusha/Tanzania i fjor sa de blant annet følgende om dette: «We are called to be formed as servant leaders who demonstrate the way of Christ in a world that privileges power, wealth, and the culture of money ( Luk 22.25-27) (se Arusha call kirken.no/smm).

Dette burde angå oss alle som medlemmer av en av verdens rikeste kirker i et av verdens rikeste land. Er vi i Den norske kirke som enkeltmedlemmer og felles­skap en motkultur mot materialisme­, ­ensidig vekst og forbrukstenkning og økende økonomisk ulikhet?

Hvilke konsekvenser får Jesu kall og etterlysningen fra den verdensvide kirke for våre prioriteringer?

Hvis vi tør utfordre tydeligere til å ta del i kirkens kamp for en bedre verden vil det gi mer innhold til hva det vil si å være døpt og kristen og jeg tror mange vil oppleve det som å være med på noe viktig og dypt meningsfullt. Vår visjon er jo «Mer himmel på jord!»

Vekke menneskers drømmer. 

Stian Kilde Aarebrot er inne på noe av det samme­ når han i sin meget lesverdige bok Kunsten å forme livet siterer ­Martin Luther King jr.: «Hvis kirken vil tale og handle fryktløst og insisterende om rettferdighet og fred, vil den vekke menneskers drømmer.»

Vi kan vekke menneskers drømmer ved å tørre å la Jesu radikale ord utfordre vår kirke.

Mange virker redde for å utfordre fordi det kan skape uønskede skiller i kirken. Men jeg tror mange vil sette pris på å bli tatt mer på alvor som Guds medarbeidere og medskapere. Det ligger også en grunnleggende flat struktur i selve disippelbegrepet. Som kristne er vi alle lærlinger, hele livet. Jesus selv utfordret, uten å lage A- og B-lag.

Vi er som kirke kalt til å løfte frem hele det kristne budskapet til både trøst og ­utfordring, til oss selv og alle våre medlemmer. Så får det bli slik det ble i Jesu’ møte med mennesker; noen tok det til seg og fulgte ham, andre opplevde at dette ble for tøffe saker.

Vi må ikke være så livredde for å miste noen medlemmer at vi går på akkord med budskapet. Da tar vi hverken Gud eller mennesker på alvor!

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere