Verdidebatt

Hvordan kirken henger sammen

Særlig når det gjelder hvordan kirken organiserer seg som arbeidsgiver, mener jeg at det er nødvendig med forbedringer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkerådet har hatt ute på høring et utkast til en kirkeordning som skal vedtas på Kirke­møtet 2019. Den skal sikre at vi fortsatt har ryddige ordninger for hvordan kirken organiseres og driftes, når dagens bestemmelser i lov om Den norske kirke faller bort.

I hovedsak har Kirkerådet valgt i denne omgang å foreslå videreføring av de ordningene som gjelder i dag. Det er et klokt forslag, ikke minst på bakgrunn av at det ikke er endelig avklart hvilke rammevilkår som vil legges inn i det nye lovverket. Dette innebærer samtidig at vi, når lovverket er på plass, må være både innstilt på og villige til å arbeide videre med revisjoner av kirkeordningen på flere områder, for å få bedre ordninger der hvor det trengs.

Jeg hører med blant dem som mener at det trengs forbedringer i hvordan kirken henger sammen. Tid, penger og krefter kastes bort i et administrativt virvar hvor hver lokale enhet må finne opp kruttet på nytt og på nytt. Alle som har forsøkt å sende e-post til soknene i bispedømmet sitt, har opplevd hvor kaotisk kirken framstår. Virvaret er en konsekvens av at det har vært mote å snakke om soknet som selvstendig rettssubjekt. Dette er en misvisende språkbruk. Soknene er ikke selvstendige, de er uløselig knyttet til Den norske kirke. Soknets myndighet som eget rettssubjekt defineres i lovbestemmelser og kirkemøtevedtak.

Feil og ødeleggende. 

Det er viktig at vi har lokal demokratisk basert styring av kirken vår, med god lokal ledelse, men det blir feil og ødeleggende hvis vi ikke samtidig får kirken til å henge sammen som en velfungerende organisasjon der vi også kan utnytte fellesressursene til beste for lokalmenighetene.

Særlig når det gjelder hvordan kirken organiserer seg som arbeidsgiver, mener jeg at det er nødvendig med forbedringer. Kirkemøtet har flere ganger påpekt behovet for sammenheng i kirkens arbeidsgiverarbeid. Et langt liv som personal- og organisasjonsansvarlig i en høgskole med geografisk spredde studiesteder har vist meg at det er fullt mulig å fordele arbeidsgiverfunksjoner på forskjellige nivåer i en virksomhet, slik at du både kan sikre lokal felles ledelse av førstelinjearbeidet, samtidig som du på andre nivåer kan plassere ansvar for faglig utvikling, kompetanse- og konflikthåndteringsarbeid, og kan oppnå at arbeidsgiverarbeidet blir kompetent og henger sammen på måter som øker både kvalitet og effektivitet. Lovformuleringene om soknet som eget rettssubjekt må ikke nå utformes på måter som hindrer en slik sammenheng i kirken.

Ikke stanse opp. 

Arbeidet med å prøve ut forbedringer i løsning av kirkens arbeidsgiverfunksjoner bør ikke stanse opp når en nå vedtar ny kirkeordning. Kanskje kunne en oppnå det med en justering i kirkeordningens paragraf 25, 3. ledd som kunne innledes slik: «Dersom ikke Kirkemøtet har vedtatt annen ordning, eller det mellom sokn og bispedømmeråd er avtalt annen ordning som legger til rette for samordning av arbeidsgiverfunksjoner for kirkelig ansatte, foretar kirkelig fellesråd tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett». Med en slik justering kan Kirkemøtet arbeide løpende videre med utvikling av arbeidsgiverspørsmål, uten å vente på at hele kirkeordningen tas opp til revisjon.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt