Hans Morten Haugen

43

Feil å stemple som antisemittisme

Reell antisemittisme og religiøst basert motstand mot staten Israel må bekjempes, og de organisasjonene som arbeider for folkeretten – og deres banker – må ikke stemples som antisemittiske.

Publisert: 16. jan 2019.

Simon Wiesenthal-senteret har listet opp de ti verste antisemittiske hendelsene i 2018. Øverst på listen er massakren som drepte 11 og skadet sju i synagogen i Pittsburgh.

På listen er også Karolinska Institutet (KI), ledet av Ole Petter Ottersen. KI har kommet i søkelyset som følge av behandlingen av minst to jødiske forskere, og en instituttleders spredning av en FB-lenke med teksten «Let them burn, motherfu**ers» og tegning av to unge kvinner, den ene med svastika-symbol og den andre med Davidstjernen.

Langt mer overraskende er det at leieformidlingsfirmaet Airbnb listes opp som blant verdens ti verste former for antisemittisme. Grunnen er at selskapet ikke lenger formidler boliger i israelske bosettinger.

Det ville ha vært gunstig av Airbnb å stanse formidling i alle territorier som regnes som okkupert. Det er dette som er innholdet i den irske anti-okkupasjonsloven, som ble vedtatt av Overhuset i Dublin i desember 2018, og nå er til behandling i Underhuset. Det sentrale er at å overføre sin befolkning og etablere sivile bosettinger på okkupert land er i strid med 4. Genevekonvensjon.

Å stanse formidling av utleie i bosettinger handler om å unnlate å medvirke til folkerettsbrudd. Dette handler ikke om huseiernes etnisitet, nasjonalitet eller religion. Å karakterisere Airbnb sitt vedtak som anti-semittisme er feil.

En annen aktør som er på listen er en tysk etisk bank som har som en av sine kunder den jødiske organisasjonen Jewish Voice for a Just Peace in the Middle East. Den tyske banken klargjør at det å arbeide mot staten Israel er i strid med bankens formål. Dette rammer ikke den aktuelle organisasjonen, som arbeider for å avvikle okkupasjonen og for like rettigheter mellom israelere og palestinere.

En slik vurdering er Simon Wiesenthal-senteret uenig i. Senteret legger til grunn at den såkalte BDS-bevegelsen (boikott, deinvestering, sanksjon) er antisemittisk og har som formål å avskaffe staten Israel. Som følge av lover i Israel og USA blir alle som arbeider for å avvikle økonomiske forbindelser også til de ulovlige bosettingene på israelsk-okkupert land regnet som del av BDS-bevegelsen.

Simon Wiesenthal-senteret er ikke alene om å bruke stempelet antisemittisme på alle som legger press på virksomheter og institusjoner – uansett eiernes nasjonalitet – som opprettholder og profitterer på okkupasjon. Slik innsnevres ytringsfrihetsrommet og organisasjonsfrihetsrommet.

I denne sammenhengen er det nyttig å minne om at press gjennom deinvestering av selskaper som bygger bosettinger også utøves av myndighetsorganer, som Statens Pensjonsfond – Utland.

BDS-bevegelsen burde formidle at den ubetinget anerkjenner staten Israels rett til å eksistere, og at målet er at både israelere og palestinere kan leve side om side i sikkerhet og verdighet. For at dette skal skje må palestinske og israelske myndigheter endre sin retorikk og politikk, reell antisemittisme og religiøst basert motstand mot staten Israel bekjempes, og de organisasjonene som arbeider for folkeretten – og deres banker – ikke stemples som antisemittiske.


Kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagen 11. januar 2019

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere