Arne Danielsen

325

Logikken vi ikke ser

Med tittelen «Lidinga me ikkje ser – i Europa» skriver Vårt Land om forholdene for flyktningene i Moria-leieren på Lesvos. Men også denne saken har flere sider.

Publisert: 16. jan 2019

Empati er viktig. Men det er også logikk og en rasjonell tilnærming. I noen situasjoner er empati og logikk som ild og vann. Effektiv hjelp ytes best med et kaldt hode. For virkelig å kunne gjøre en forskjell, trengs altså et kaldt hode – gjerne i kombinasjon med et varmt hjerte. Det betyr at logikken og det rasjonelle er det viktigste. Viktigere enn empati.

Perspektiv

Et annet forhold er perspektiv. Å ha et realistisk perspektiv er avgjørende for å fatte riktige beslutninger, spesielt i kompliserte spørsmål. Ett perspektiv er de vanskelige forholdene på Lesvos. Et annet er å vurdere situasjonen der i forhold til andre flyktningleirer i det samme området og situasjonen for flyktninger generelt.

Det mest spesielle med Moria-leieren er ikke forholdene i leiren, men lokaliseringen. Den ligger på vestsiden av det smale Mytilínis-stredet, på øya Lesbos på Tyrkias asiatiske kyst. Men ettersom Lesbos hører til Hellas og Hellas er en del av Europa, mener noen at dette gir en annen moralsk tilnærming og forpliktelse når det gjelder vår hjelp til flyktningene. Kan hende det gjør det, men det er ikke åpenbart.

I flg. Flyktninghjelpen er 68 mill. mennesker i verden på flukt. I disse dager finner den største folkevandringen sted i Mellom-Amerika, mens de verste humanitære krisene er i Yemen og for en stor del i sentralafrikanske land. I en rekke land lever flyktningene ikke sjelden under forferdelige forhold. Sør-Sudan, Syria, Myanmar og Kongo er de landene som for tiden flest flykter i fra. (Noen av disse tallene er 2017).

Slavemarked og torturkamre

Ved Middelhavet er det en rekke leirer eller tilfeldig opphopning av migranter. Noen av disse er lovløse, helt uten internasjonal overvåkning og beskyttelse. De er rene slavemarkeder og torturkamrene. Spesielt i Libya. Moria og de andre leirene på Lesvos er – på tross av de kritikkverdige forholdne – i så måte «velordnet» med internasjonal overvåkning og med tilførsel av det mest nødvendige. Norge er en av bidragsyterne.

Et annet forhold, som må vurderes, er hvorfor det stadig kommer nye migranter til øya. Internett er flyktningenes viktigste kompass og reisehåndbok. De gjør seg kjent med fluktruter, om forhold i de forskjellige landene og om muligheter og farer. Vi må gå ut ifra at de er godt kjent med forholdene i Moria. Antakelig er det bedre eller enklere å være i Tyrkia enn å krysse stredet over til Lesvos. Men likevel gjør de det. Grunnen til at de tar sjansen på den usikre overfarten og de dårlige forholdene på land er den sterke drømmen om Europa. Altså er det en overveid handling å «flytte» til Moria. Det er en omkostning de tar for om mulig å oppfylle drømmen.

Moralsk feil

Rent praktisk – logisk og rasjonelt – ville det derfor ut fra disse kjensgjerningene være moralsk feil å hente dem ut og gi dem opphold i europeiske land. 

Det er to grunner til dette: Det ene er at det ville være en urimelig handling overfor titusenvis av andre flyktninger rundt Middelhavet, som har det like vanskelig eller verre – noen langt verre. Det andre er at om leirene på Lesvos ble tømt, så ville det sette ytterligere fart i trafikken over Mytilínis-stredet, og leierne ville raskt fylles opp igjen. Altså har man ikke bare løst et problem, men det er etablert et nytt.

Farida-syndromet

Farida-saken på Dokka har fått sin egen dynamikk.

Den afghanske jenta og hennes familie har fått en god, grundig og rettferdig behandling i Norge – fra de ankom, og til de måtte reise igjen. Også i fire rettsrunder etter at de forlot landet. Det liberale demokratiets lover og rettsprinsipper er fulgt, og saken er for alle praktiske formål blitt prøvd og er uttømt.

Men damene på Dokka gir ikke opp. De synes å være fanget av sitt eget prosjekt. De er et godt eksempel på det psykologiprofessor Paul Bloom skriver om i boka «Against Empathy»:

«Verden ville vært et bedre sted dersom vi ikke lot oss styre av empati. Jeg er motstander av empati som moralsk rettesnor. (…) Du trodde kanskje at mangel på empati er et av de største problemene i samfunnet vårt? (…) Det høres ganske innlysende ut. Hvis alle klarte å se verden gjennom de som er annerledes enn oss – ville verden vært et bedre sted. Helt feil», sier Bloom.

Yale-professoren argumenterer ikke imot empati. Men han sier, som sant er, at empati er dårlig egnet som moralsk rettesnor.

------------------

De, som nå har kommet hjem fra et besøk i Moria-leieren, er rystet og mener at Norge og andre land bør hente ut de som har tilhold der. Det er forståelig. Empatien slår inn. Slik er det med de fleste av oss. Men det betyr ikke at det nødvendigviser en riktig vurdering. Snarere tvert imot – når vi får tenkt oss om.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere