Verdidebatt

Høykirkelig, lavkirkelig.

I Skien by hvor jeg bor, har vi en spennende kirkehistorie. Her startet de første dissentermenighetene. Lavkirkelige ble de kalt, menigheter som praktiserte en friere liturgisk gudstjenesteform, ofte med ny type musikk. En statskirkemenighet var underforstått høykirkelig. Er det slik ennå i Skien kirke?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gustav Hammers var sokneprest i Skien og gikk ut av kirken og stiftet landets første dissentermenighet, den er nå Skien misjonskirke. Lammers gikk siden tilbake til kirken. Pinsebevegelsens første menighet ble grunnlagt i Skien. Åge Samuelsen gikk ut av denne og begynte med teltmøter. Misjonsforbundet har flere menigheter i byen. Metodistkirken, menigheter i Trosbevegelsen, Det evangeliske kirkesamfunn, Frikirken, Baptistsamfunnet, flere av de store lutherske organisasjonene, alle er representert i byen. Skien kirke er stor som en katedral og er sentral i bybildet med sine to tårn.

Gustav Lammers satt også på Stortinget og var med å oppheve Konventikkelplakaten i 1842. Folk kunne nå ha møter og lese fra Bibelen uten en prest tillatelse. Men religionsfrihet fikk vi ikke i Norge før Dissenterloven ble vedtatt. Mange medlemmer ble rekruttert fra andre samfunnslag enn byens borgerskap. Kirkens menn var embedsmenn og ofte hørte de til i byens borgerskap. Det startet i Skien.

Vi er et likere samfunn nå enn på da de første menighetene utenom statskirken ble stiftet. Begrepene lavkirkelig eller høykirkelig virker ikke å bli brukt noe særlig lenger. Vi sier ikke lenger dissentermenighet eller frimenighet, men kirkesamfunn og menighet. Vi har ikke statskirke lenger. Men vi har kirkebygg som ruver som en katedral. Skien kirke er et slikt bygg. Hvordan er det i Skien kirke nå? Er det høykirkelig i denne kirken pga tradisjonen og byggets beskaffenhet? Her har det vært en spennende utvikling de siste årene.

Noen har tidligere ment at det var mest naturlig etter Skien kirkens form, at man ikke tok imot gospelkor. Det passet ikke inn ble det sagt. Det ble sagt nei til Oslo gospelkor da de ønsket å holde julekonsert i kirken. Noen mente også at barnegospel passet bedre på Gulset, i en nyere kirke i en bydel utenfor sentrum. At det er noe som ikke passer inn i store ærverdige Skien katedral, det er vel et ganske subjektivt utsagn. Her kommer det høykirkelige inn. Det ligger sannsynligvis i bakgrunnen. Gospel er for de lavkirkelige. For såvidt kan de ha rett med tanke på at vi har et elendig lydanlegg i Skien kirke, men argumentet går på stil og form, og tradisjon, man var jo tradisjonelt høykirkelig, og andre tok seg av det lavkirkelige. Noen mener det passer best å være høykirkelig i en katedral, de nye kirkene kan være mer lavkirkelige. Det ble startet et menighetskor i tillegg til Skien kirkes kantori. Noen utrykte skepsis for om det skulle startes et gospelkor i menigheten.

Hva som passer inn i en menighet handler selvsagt mye om tradisjon, men også om stil og form, hva man liker og ikke liker. Gudstjenestereformen ville åpne for det stedegne. Hva er stedegent for Skien kirke? Ville det være å holde på det høykirkelige? Ikke noe gospelkor? Jeg vet ikke hvorfor man ville denne reformen. Jeg syns liturgien skal være lik fra kirke til kirke innenfor samme kirkesamfunn. Men at musikkformen utenom gudstjenestens liturgi kan variere, at det kommer forskjellige innslag fra ulike musikksjangre og deltar, at det blir holdt ulike typer konserter, det syns jeg er et naturlig musikalsk mangfold for en katedral idag.

Vi har et stort jazzmiljø i Skien, og da vi til sist fikk flygel i Skien kirke, kom jazzmusikerne i tur og orden og ville holde konsert og også spille inn plate. Kirkemusikalsk konsulent i bispedømmet lurte på hva vi i menighetsrådet ville med et flygel. Svaret er at vi syntes det passet inn, at vi visste om mange som ville ha glede av det, både menighet, utøvende musikere, sangere og byens befolkning. Og slik ble det. Det løsnet et skred av nye konserter i kirken. Nye generasjoner strømmet inn dørene. Kirken ble den byens storstue som menighetsrådet hadde som visjon i sin strategiplan. Menighetslivet har også merket dette. Flere har uttrykt at det er lettere å komme inn i kirken nå. At den virker åpnere. Flere har sagt at de setter pris på at det har kommet inn flere musikalske uttrykk. At det er større mangfold og flere muligheter også for deltagelse i musikklivet i menigheten, feks hvis man ikke passer for et kantori. Jeg er glad for denne utviklingen som har skjedd i Skien kirke,  Jeg syns det har blitt en god dynamikk  mellom det høykirkelige og det lavkirkelige.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt