Leder

Det er ­forskjell på folk

Fortellingen om det egalitære landet der alle ser øye til øye er ikke uten omkostninger.

«Eliten i Oslo har alltid ligget til venstre», uttalte Bjarte Ystebø i fredagens Vårt Land. Han la til at det nye KrF-nettverket Drivkraft nok vil ha et større «elite­tilsnitt» enn Oslo symposium, som han selv leder.

Les også: Sjefen for Oslo Symposium forsvarer Hareide og rødt nettverk

Og dermed fant «elitedebatten» også veien inn i våre spalter, etter at Klassekampen de siste ukene har gjort en fortjenestefull jobb med å identifisere og kartlegge de norske elitene. En jobb som byr på ikke ubetydelige mengder motstand i et land der ikke ­engang Stein Erik Hagen vil vedkjenne seg «e-ordet».

En annen som vegrer seg for å ta ordet i sin munn er Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, som foretrekker å si at han kommer fra «en godt fotfestet bakgrunn». Noe mer imøtekommende er sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, som svarer følgende på spørsmål om han tilhører eliten: «Ja, dessverre.»

Denne aversjonen mot å vedkjenne seg inn­flytelse og privilegier kan tolkes på ulikt vis. På den ene siden er den veldig norsk. Du skal ikke ­lenger enn til å Tyskland eller Frankrike for å ­finne det motsatte – et selv­hevdende sjikt som uten ­blygsel ­mener seg hevet over ­middelklassens fortredeligheter.

Brekke og ­Hagens unnvikelser er derfor ikke helt uten verdi. Slik gjør de ære på vår felles og noe ­insisterende overenskomst om at det knapt er ­forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Det er en fortelling som har tjent oss vel.

Fortellingen om det egalitære landet der alle ser øye til øye er imidlertid ikke uten ­omkostninger. Det er en samfunnsdiagnose som tilslører det like opplagte: At det er forskjell på folk, at makt (og ­avmakt) går i arv, og at den som har mye som regel vil få enda mer.

Elitebegrepet er derfor altfor godt til å overlates til demagoger alene. Det stiller maktforhold til skue og minner oss om at virkeligheten består av flere og dypere interessekonflikter enn de som ­fanges opp langs den klassiske høyre-venstre-aksen. Sist ­demonstrert i ulvedebatten.

Les også: Et viktig ressursdokument for alle som er interessert i en åpen og ærlig debatt om  «godhetstyranniet» 

Dertil kan det være en påskyndelse til å titte seg selv i speilet. I et globalt perspektiv tilhører de med en nettoinntekt på 320.000 kroner den ene ­prosenten med høyest inntekt. Eliten kan også være oss.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder