Ja til innestemme rundt abort

Olimstads situasjonsbeskrivelse er helt riktig. Og vi er kommet dit at det realpolitisk ikke er mulig å se for seg at abortloven fra 1978 på grunnleggende vis lar seg reversere. Dermed blir muligheten for at bønnen "vern barnet i mors liv" kan få støtte av samfunnets lovgivning kraftig redusert. Dette vil jeg i 2019 tro at både radikale, liberale og konservative kristne ser, og også alle de som på et allmennmenneskelig grunnlag er mot abort. Slik at abortspørsmålet beveger seg over fra det politisk-juridiske til det etiske område. For selv om noe er lovlig, er det ikke dermed automatikk i at det er etisk riktig.

En viktig bakgrunnen er den sterke sekularisering av det norske folk som har skjedd de siste tiår. Den kristne tanke om at et biologisk påbegynt menneskeliv har noe å gjøre med Guds skaperverk og bilde, deles ikke lenger, og forstås ikke lenger, av svært mange. Og den type debatter om samfunnets verdigrunnlag som kunne oppstå i kjølvannet av biskop Per Lønnings embetsnedleggelse i 1975  i protest mot den abortloven som da var til behandling, synes å ha trangere kår idag. Ofte blir det hele innsnevret til bare å handle om "kvinnens rett til å bestemme over egen kropp". Selv om det er lett å se at dette argumentet er tids- og kulturbestemt, er det det som slår igjennom.

Derfor må i 2019 Den norske kirke og andre kirkesamfunn for å verne det ufødte liv primært satse på andre ting enn kamp mot den foreliggende abortlov. Kort sagt: Tiltak som kan redusere aborter i stedet for politiske symboldiskusjoner. Dette vil, for å bruke Olimstads uttrykk, kreve "innestemme".

Dette er en variant av et gammelt teologisk tema, nemlig at Guds ideelle vilje ikke alltid lar seg uttrykke i staters lovgivning. På grunn av at syndefallets disharmoni forkludrer.

Til slutt: Vi må regne med at kvinner som har tatt abort av og til møter opp i kirkene, eller lytter til kristne mennesker. En del kristelige talemåter rundt abort har opp gjennom årene vært så høyrøstede at mange av disse kvinner må ha følt seg kraftig fordømt. Ja, kanskje slik at de har følt at tilgivelse ikke gjelder dem. En slik innsnevring av nåden må vi som kirke vokte oss for.

Arild Vøllestad, pensjonert prest