Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Tydelig om det utydelige

Er det betryggende eller foruroligende å peke på det kompliserte?

Publisert: 11. jan 2019 / 1134 visninger.

Mine to bestemødre var nokså forskjellige. Jeg husker en liten utveksling dem i mellom, da de begge var i åttiårene. Rundt middagsbordet hadde noen snakket om hvordan fjellkjedene ble dannet, at jordskorpene ble presset sammen over tusener av år. 

Det avviste min vestlandsbestemor kontant. Skriften fortalte jo at jorda ble skapt på seks dager. Punktum. Min ikke mindre kristelige, men mer grundtvigiansk oppdratte østlandsbestemor, spurte da forsiktig «Men, altså, tror du egentlig på de greiene der?». Vestlandsbestemor svarte kjapt «Neih! Men det stende no i Bibelen. Så da e det sånn det e.» 

 

Mot bedre vitende. Min vestlandsbestemor gav uttrykk for en tro mot bedre vitende. Selv om hun ikke kunne få det til å gå opp, satte hun sin lit til en tidsangivelse fra en mytologisk tekst. Hun følte ikke egentlig at hun trengte å tro på det heller, det som telte var at hun mente det.

Min vestlandsbestemor deler sin lydighetsfromhet med mange, selv om ikke alle nødvendigvis gir så ærlig uttrykk for misforholdet mellom tekst og tanke som hun. 

Det finnes mange måter å dele kristenheten i to på, og én av dem er å trekke linja mellom dem som søker bekreftelse i det betryggende, og dem som ser etter en annen form for bekreftelse, i det problematiserende.Noen blir trygge av å få dyna lagt over det ujevne. Andre blir trygge av at det ujevne blir gjenspeilet og formulert.

            

Bibelkollisjon. Alle bibel-lesere har støtt på partier som oppleves umulige, vonde, kompliserte. Teksten og jeg kolliderer. Mente Jesus virkelig dette? Hvordan kan vi tolke det?

Når tekst og leser kolliderer kan man velge mellom ulike strategier for å komme til rette med problemet. Mange, som min bestemor, velger å tenke at det er dem og deres vurderingsevne som lesere det er noe galt med. Konklusjonen er at i konflikter er det tryggest å stole på teksten. Og det eråpenbart alltid noe galt med leseren, for vi er mennesker. Men på samme måte er det gjerne noe galt med teksten, for den er skrevet av mennesker. Eller kanskje heller: Det er noe galt med synet på teksten.

 

Kompliserende. For noen er det opprørende når teologer og andre problematiserer den enkle tilliten og overgivelsen, enten den står til Gud eller Bibelen. Hvorfor peke på skyggene og ikke på lyset? Hvorfor krongle det til? 

Jeg kan forstå spørsmålet, og til en viss grad sympatisere. For hvem vil vel ikke ha tillit? Ukomplisert og trygg hvile i det som ligger fast? Svaret er vel: de fleste.

Problemet oppstår når det ikke lenger oppleves trygt å lene seg bakover. For når det virker som om grunnen under en er i ferd med å gli ut, er det farlig å stå stille. Det er ikke det å bevege seg som skaper utrygghet. Den skapes av grunnen til at bevegelsen føles nødvendig. For Bibelen inneholder uvegerlig uoverensstemmelser og beskrivelser av en brutal Gud. Og Gud selv er heller ingen enkel figur å forholde seg til. Det er sant. Spørsmålet er om det er et betryggende eller foruroligende å si det høyt.

 

Tydelighet. Klare svar etterlyses til stadighet, ikke bare i politikken, men også i kirka. Vær tydelig! heter det. Vi vil ha klare budskap. Det er imidlertid ikke alltid lett når vi skal svare på livets store spørsmål. 

Jeg har hørt prester fortelle at konfirmantene har stilt dem til veggs. Deres muslimske venner har klare rammer, regler, tydelige svar. Men kirka tilbyr dem undring og lystenning. Ungdommen har rett: Kirka gir ikke ungdom en oppskrift på livet og udiskutable svar på hva som er sant. Men kanskje er det like greit.

For klare svar er ofte også forenklende. De fanger ikke opp det paradoksale, det som skaper uro og tvil. De legger dyner på, snarere enn å rive sløret til side. 

 

Uten mistenkeliggjøring. Alle som driver med formidling må bestrebe seg for å gjøre seg forstått. Men idealet om forståelighet må ikke forveksles med forenklende svart-hvitt-tenkning. Snarere må vi snakke forståelig om det som ikke er enkelt, være tydelige om det utydelige.

Dem som ikke blir trygget av det som er likefram og enkelt, må uten mistenkeliggjøring få gruble og problematisere. Kampen er også en vei til trygghet, den er også en fromhet med krav på frirom.

            

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 50 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 1430 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 141 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 73 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 19 timer siden / 140 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22902 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22493 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20425 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19474 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 141 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 73 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 21 timer siden / 313 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 21 timer siden / 299 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 21 timer siden / 216 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 21 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 21 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 50 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 1430 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 186 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 114 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 141 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 73 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 19 timer siden / 140 visninger
Les flere