Arne Danielsen

324

Helge André Njåstad har vært på tur med familien. Og så ble det bråk.

Njåstads effektive planlegging av møter og samvær med familie vitner om en samvittighetsfull og hardtarbeidende folkevalgt. Eller, gjør det det?

Publisert: 11. jan 2019

'Vår moralske forargelse er en begrenset ressurs. Da må vi forvalte den annerledes», skriver Håvard Nyhus og omtaler Njåstad-saken som en «distraksjon» som avleder oss fra å gå i rette med «synden slik den gir seg til kjenne i mer komplekse strukturer». Som eksempel nevner han byggeskandalen rundt stortingsgarasjen.

Media er fulle av «saker», som får urimelig mye oppmerksomhet – mener noen eller mange av oss. Som eksempler kan nevnes metoo, identitetspolitisk dilettanteri, enkeltskjebner – som egentlig er uvesentlige for de aller fleste av oss, idrettsakilleser, ulv-sau, køer på Gardermoen og mye annet som alle får like mye eller også langt større oppmerksomhet enn Njåstad-saken.

Ikke irrelevante. 

Hver for seg kan nok disse sakene ha en relevans – for noen. Men i en litt større sammenheng er de uvesentlige eller irrelevante. Men det er ikke irrelevant når det oppstår tvil om stortingsrepresentanters integritet og holdning til samfunnets- og velgernes midler – som jo er deres fremste oppgave å ivareta på best mulig måte.

Undertegnede har reist mye i jobbsammenheng, også til land der korrupsjon er fullstendig ødeleggende for samfunnsutviklingen. Der er media ofte tause. De er en del av systemet. I vårt åpne demokrati har vi noe så sjeldent som en fri og uavhengig presse. Blant annet derfor har vi heller ingen eller svært lite korrupsjon. Og slik har vi et sundt og godt samfunn. Metoo og andre temporære stemningsbølger blir for uvesentligheter å regne målt mot den farlige og destruktive kraften som en korrupsjonskultur har.

Det er avgjørende for samfunnets utvikling og sunne bærekraft at vi både er pedantiske og sterkt hegner om nullvisjonen for korrupsjon – der politikere og andre tar seg til rette og tolker regelverk etter eget forgodtbefinnende eller bevisst omgår reglene.

Ingen fillesak. 

Vi forventer og tar det som en selvfølge at lovgiverne, våre aller fremste tillitsvalgte går foran med 100 prosent integritet og heller tolker regelverket på strengest mulig måte. Bare slik vil de få tillit, og bare slik kan vi bevare det liberale demokratiet i den form vi har det her i vår del av verden. Derfor er ikke dette en «fillesak», som Nyhus hevder, og derfor er det viktig at media er årvåkne og avdekker selv det minste avvik.

Jo da, det finnes nok snusk, i hvert fall småsnusk som en etablert kultur blant en del. Her vil jeg tro at folk i store selskaper og kanskje også i det offentlige lettere kan henfalle til slikt. Vel, også i private bedrifter. Men min erfaring, etter et helt yrkesliv for forskjellige private oppdragsgivere og selskaper, er at slikt følges tett opp og gjerne også pedantisk. Grunnen er det strenge lovverket som lovgiverne har utformet.

Og slik er det jo. Lovgiverne har bestemt at lover og regler skal praktiseres med millimeterpresisjon. Trafikkforseelser er et godt eksempel. No pardon. Diskusjon er bortkastet. Det samme gjelder regnskapsregler, anbudsregler og alt annet som det offentlig har lagt av føringer i interaksjonen mellom aktørene i samfunnet.

Tøyer reglementet. 

Er Njåstad korrupt? Nei, det er han ikke. Men som høyt lønnet stortingsrepresentant tøyer eller tolker han et reglement på en slik måte at han mister tillit. Like kritikkverdig er det at det åpner opp for en kreativ tolkning og praksis som igjen kan føre til en lemfeldig og etter hvert farlig kultur som vi absolutt ikke ønsker.

Noen argumenterer med at de folkevalgte har en krevende jobb og må være mye borte fra familien. Ok, men hva så?

Det er helt umulig for mange av oss å mobilisere noen som helst medlidenhet med storingsrepresentantenes arbeidssituasjon, som jo er svært privilegert, eller med deres familiesituasjon. Det er selvvalgt, og de har det naturligvis ikke verre enn tusener av ukependlere og andre sitt strev med å kombinere jobb og familieliv. Tvert imot.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere