Arne Danielsen

325

Og så kom dommedag

På den 8. dagen i året 2019 inntraff en dramatisk hendelse. Nei, det var ikke et meteorittnedslag, men det var da Amazon ble større enn Microsoft.

Publisert: 9. jan 2019

Begrepet ‘disruptive innovasjon’ (eller ‘disruptive technologies’) ble i 1995 lansert av Harvard-professor Clayton M. Christensen. Det beskriver innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer, vanligvis ved å senke prisen eller å designe for et annet sett med forbrukere. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. Den «forstyrrer» markedet.

I de to tiårene som er gått, har utviklingen vært overveldende. Den har til fulle bekreftet Christensens tese. Trolig langt ut over det Harvard-professoren så for seg i 1995. For det meste har det handlet om teknologiutvikling.

I min levetid har jeg opplevd sveivetelefon, den manuelle telefonsentralen, tallskivetelefon, rikstelefon, noteringsoverføring, ISDN, de første digre mobiltelefonene med åpent samband som alle kunne lytte til, NMT, GSM, 3G både 1, 2, 3 og 4, GPS, kryptovaluta og …

Videre har jeg hentet posten ved å banke på kjøkkenvinduet til Kirsten – som alene drev både telefonsentral og poståpneri, har brukt postsparbankbok, telex, telefaks, datamaskin, Internett og app’er.

Nå gjør jeg alle banktransaksjoner på egen PC, bestiller legetime, sender epost til folk over hele verden i løpet av sekunder, skanner og printer trådløst, har møter på Skype, strømmer film og musikk – i strie strømmer og sjekker åpningstidene på det lokale kjøpesenteret. Og så googler jeg. Alt i løpet ‘no time’ og ved den samme pulten og laptop’en som jeg nå sitter og skriver denne epistelen. Jeg behøver ikke flytte meg en meter annet enn når jeg henter en kaffekopp eller må ut i nødvendige ærend som følger av kaffekoppen. Det meste henger jo sammen – selv i en cyberpreget tidsalder.

Historisk har min generasjon opplevd større og raskere utvikling enn noen har gjort før oss. Det måtte i så fall være våre foreldre som ble født i inn i det gamle bondesamfunnet på tjuetallet og som endte sine liv i en verden dominert av Cyber Space.

Da Kirsten døde for omtrent femti år siden, ble hun ikke erstattet. Sentralen og poståpneriet ble lagt ned. Det ble rasjonalisert bort. Folk i bygda synes det var rart, et savn kanskje, men vendte seg fort til den nye tiden som faktisk viste seg å fungere vel så bra.  Framskritt ble det kalt. Og det var det jo.

Optimismen og framtidstroen etter krigen holdt seg til utpå sekstitallet. Teknologiutviklingen gikk sakte nok til at folk greide å absorbere den. Vaskemaskin, kjøleskap, fjernsyn – og ikke minst bil til folk flest var en velsignelse. Det gjorde hverdagen betydelig enklere. Det var framskritt uten synlige negative sideeffekter.

To oppfinnelser var imidlertid banebrytende. Den ene var mikroprosessoren, og det andre var Internett. Dette la grunnlaget for informasjonsrevolusjonen.

I dag kan vi tydelig se den disruptive eller også destruktive effekten. Den er skremmende. Ja, det har vært en imponerende utvikling som i svært stor grad også har vært til det gode, men altså, ikke bare det. 

De negative sidene rokker ved oss som menneskelige vesener. Det viktigste er at vi blir stadig mer fysisk og mental inaktivitet – og måten vi forholder oss til hverandre på. Vi er i ferd med miste viktige drivere for en normal menneskelig utvikling. Vi svekkes fysisk og mentalt, mens våre sosiale ferdigheter ikke lenger blir satt på nødvendig prøve. Det som former oss som mennesker.

Med den nye teknologien følger automasjon. Først outsourcet vi tusenvis av arbeidsplasser til lavkostland. Men dette ble oppveid at de økonomiske mulighetene og utviklingen som globaliseringen ga. De, som før hadde jobbet i tekoindustrien og andre utfasede yrker, endte i den stadig voksende servicenæringen. Og nå insourcer vi. 

Stadig mer av det som millioner av "billige hender" i Asia til nå ha gjort billigst og best, kan nå gjøres av roboter i norske bedrifter. Slik har vi igjen fått en voksende industriproduksjon her til lands og i Vesten for øvrig. Men hele poenget er at det ikke er brukt for mye folk. Men en del trengs. Og det er viktig.

Til sammen har disse faktorene gjort at vi har hatt lav arbeidsledighet på tross av globaliseringen – og både på tross av, men også på grunn av teknologirevolusjonen. Men hva har dette med Amazon å gjøre?

Fram til syttitallet og litt ut på åttitallet var det nærbutikker nærmest over alt. Der det bodde folk, der tjue eller tretti var samlet, der var det en levedyktig nærbutikk. Der fikk folk det de behøvde av dagligvarer. Der møttes de, og der var grendas oppslagstavle. 

På den tiden var det 1.000 flere vanlige postkontorer enn i dag og 18.000 flere postarbeidere. Den samme utviklingen er også tydelig innen f.eks. banktjenester, innen faghandel og i andre bransjer. Som eksempler kan nevnes bokhandlere som sliter og fotobutikker som knapt lenger eksisterer.

Da nærbutikkene forsvant, tok de store kjedene over. Og så hadde vi jo bysentra. Men så kom kjøpesentrene som la sentrumsgatene mer eller mindre øde. Der er det snart bare kontorer, frisørsalonger og kafeer igjen. 

Netthandelen legger press også på kjøpesentrene som i dag er en av de siste allmene møteplassen der folk fysisk kan myldre og treffe hverandre. Nå er også dette truet. I USA er utviklingen dramatisk. «Kjøpesentrene er i ferd med å forsvinne (…). Kjøpesenteret som samlingssted er i ferd med å bukke under», skrev Stavanger Aftenblad for en tid tilbake.

Amazon er den største netthandleaktøren i verden, og er selve symbolet på historiens mest disruptive innovasjon. Takke oss til informasjonsteknologien som sådan – med Microsoft og Apple og andre giganter. Ja, den er både positiv og disruptive. Men samlet har den bragt oss framover. Helt til … Med Amazon, og den bransjen de representerer, har det tippet over.

Netthandelen har noen få positive sider. Som at folk i avsidesliggende avkroker har like enkel tilgang til å kjøpe det de vil – som de som taster inn bestillingene sine over en latte på Grünerløkka. Men utover dette er netthandelen destruktiv. 

I raskt tempo raserer den etablerte næringsstrukturer. Arbeidsplasser forsvinner i tusentall i Norge og i milliontall globalt. Og slik ødelegger den enda mer for vår fysiske og sosiale interaksjon og utvikling. Den gjør oss enda mer inaktive og passive. Det går på helsa og eksistensen løs.

Vinnerne er eierne av Amazon – og håndverkere. Det vil si de som driver de nye teknologiene, og mest av alt de som driver netthandelen. Og så er det de som er så heldige å ha yrker som fortsatt krever bevegelse og som utfordre både kroppen og hodet. 

Alle vi andre står i fare for å sykne hen bak hvert vårt tastatur. Før vi slukker lyset og legger oss, sender vi et smilefjes til barn eller barnebarn – eller til en nabo, kollega eller kanskje en jaktkamerat eller ei elskerinne. Normoppløsning er også en av det nye universets skyggesider.

Det dystopiske er påtrengende. Å streve med å stoppe klimaendringene virker meningsløst uten at vi får kontroll over de ødeleggende sidene ved teknologiutviklingen. Mennesker uten livskraft og håp blir likegyldig til det meste. Går menneskene til grunne, kan det være det samme med kloden.

Statsministeren er opptatt at vi skal lage flere barn. Spørsmålet er om vi etter hvert ender opp som kraftløse teknologiamøber – uten fysisk evne til selv det å lage barn. Men da har vi jo bioteknologien. Slik vil vi kunne hangle videre i en meningsløs eksistens.

Har jeg greie på det jeg skriver om her? Tja, jo. Men jeg har jo Google. Nå tasser jeg ut på kjøkkenet der kaffemaskina står. Såpass aktiv er jeg da fortsatt. Dette og andre nødvendige ærend innenfor husets fire vegger er snart det eneste som kreves av oss – som en gang var livskraftige Homo Sapiens med håp, drømmer og skjerpede sanser, og som gjorde at vi greide å utvikle oss på imponerende vis gjennom noen tusen år.

WARNING! Vi er i ferd med bli forvandlet til en hvilken som helst ubetydelig app, og til viljeløse konsumenter på borgerlønn – svevende rundt i et glorete og meningsløst cyberunivers.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
22 dager siden / 1828 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1589 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1566 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 1497 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
13 dager siden / 1395 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1343 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
11 dager siden / 1257 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 1164 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere