Verdidebatt

Ikke så viktig med pappaen så lenge mor er hjemmeværende?

Blir det å være hjemmeværende mor sett på som så lite verdifullt for samfunnet at far blir diskvalifisert fra lønnet pappapermisjon?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mannen min og jeg har fått tre barn. Da vi fikk de to første var vi så heldige at vi fikk lønnet mamma- og pappapermisjon, på et nivå som er en stor luksus sett fra andre steder i verden. Takk, takk!! Så valgte vi noe som nesten kjennes forbudt ut å si i Norge: Jeg ble hjemmeværende mamma og har ikke jobbet noe utenom. Da vi så fikk barn nummer tre, skjedde følgende: Far får bare lønnet permisjon hvis mor har inntektsgivende arbeid seks av ti måneder før fødsel eller hun går ut i jobb eller fulltidsstudier mens han tar ut permisjon. Far har altså ikke selvstendig uttaksrett, men det har mor. Jeg har forstått at EFTAs overvåkingsorgan ESA faktisk har klaget Norge inn for EFTA-domstolen fordi de mener at denne ordningen diskriminerer fedre.

Vi er jo et land som egentlig går for å være flinke på likestilling og vi har en stor fedrekvote fordi vi tror det er viktig at barnet får mye tid med far. Så hvilke verdier og holdninger kan det være som ligger bak denne uselvstendige uttaksretten til far og som kan se ut til å veie tyngre enn likestilling og at barn får tid med pappaen sin?

800 millioner?

De som står bak denne permisjonsordningen hadde helt sikkert ikke onde hensikter, og det kan være det er årsaker her som jeg ikke har forstått. Det jeg har inntrykk av er en hovedårsak, er at regjeringen mener det blir for dyrt med selvstendig uttaksrett for far. I følge barne- og likestillingsdepartementet vil det koste rundt 800 millioner kroner i året. (3,8 prosent av de 21 milliardene som foreldrepermisjonen koster totalt) Jeg forstår at 800 millioner kroner er mye, men er det likevel riktig å diskvalifisere en gruppe fedre på bakgrunn av hva mor gjør? Jeg får inntrykk av at da er det ikke er så viktig med pappaen, eller at det må være noe riktig ille med oss som er i denne kvinneflokken siden vi fører til diskriminering av far. En kvinneflokk som består av hjemmeværende, studenter, gründere, uføre, kvinner på arbeidsavklaringspenger og nyinnflyttede til Norge. Ettersom det er hjemmeværende jeg er, skriver jeg dette innlegget ut ifra det, men jeg heier veldig på dere andre også.

Hjemmeværende mødre bidrar ikke nok i samfunnet?

Som hjemmeværende mor må jeg helt ærlig si at denne uselvstendige uttaksretten til far kan oppleves ganske ydmykende. Blir det å være hjemmeværende mor sett på som så lite verdifullt for samfunnet at far blir diskvalifisert fra lønnet pappapermisjon? Tenkes det at vi ikke gjør nok for andre? Jeg ønsker virkelig å bidra i samfunnet, men kan dette måles? Er det legen, den som vasker doene, fotballspilleren, presten eller er det miljøaktivisten som bidrar mest i samfunnet? Hvis jeg hadde jobbet i barnehage og tatt meg av andre sine barn, så hadde det ut ifra denne permisjonsordningen hatt større verdi. Er det fordi vi hjemmeværende mødre ikke får lønn eller ikke betaler skatt? Jeg kan jo forstå at folk kan tenke at vi bidrar mindre økonomisk til samfunnet fordi vi ikke betaler skatt. Men en heltidsplass i barnehage koster det offentlige ca. 100 000 (alder fra 3-6 år) og ca. 200 000 (fra 0-2 år) kroner i året, og her spares det mye på oss hjemmeværende selv om vi i perioder får kontantstøtte (noe vi er veldig takknemlige for!) Jeg har lite peiling på samfunnsøkonomi, så jeg vet ikke hvordan regnestykket blir alt i alt. Uansett så tenker jeg at det å bidra i samfunnet er et veldig stort spørsmål som langt ifra bare kan måles i penger. Og jeg tror at det å bygge familie er med på å bygge et godt samfunn.

Hjemmeværende mødre slipper ikke far nok til?

Kan en annen årsak til at far ikke har selvstendig uttaksrett være at man ønsker så sterkt likestilling på arbeidsmarkedet og likestilling i hjemmet? Jeg må si jeg har problemer med å forstå at det kan være riktig å lage en permisjonsordning som diskriminerer menn og går ut over barna, for å få flere kvinner ut i arbeidslivet. Jeg har også problemer med å forstå at for å oppnå likestilling i hjemmet, så må mor komme seg ut. Bak det argumentet kan det virke som om det ligger en holdning om at vi hjemmeværende mødre er sånne som ikke slipper far til. Siden vi er mye sammen med barna, kan det jo være vi må øve oss litt ekstra på å gi far rom. Men så tenker jeg også at mor og far er forskjellige fra naturens side. Graviditet, fødsel og amming skaper ofte et unikt tilknytningsbånd mellom mor og barn. Dette kan for eksempel føre til at babyer ofte foretrekker mor når de er sultne og trøtte. Far trenger ikke bli den samme som mor, men mor og far kan likevel være likestilt. Far har også mulighet til å skape et unikt tilknytningsbånd mellom seg selv og barnet, og han er så viktig! Jeg tror de færreste hjemmeværende mødre vil dytte far bort når han ønsker nærhet til barna sine. Med sin tilstedeværelse er ikke far bare viktig for barna. Hans tid hjemme kan også være veldig betydningsfull for forholdet mellom mor og far i en periode som for mange kan være full av følelser, mangel på søvn og andre utfordringer.

Hjemmeværende innvandrermødre?

Et annet argument jeg har hørt for den uselvstendige uttaksretten til far er å integrere hjemmeværende innvandrermødre snarest mulig. Jeg er enig i at integrering og språk er svært viktig. Spørsmålet er om en slik ordningen som skal gjelde alle småbarnsfamilier er en riktig måte å bidra til det på når den til og med bryter med likestillingen? Dessuten kan det jo tenkes at det er kvinner og menn fra andre land som også kjenner det viktig å være hjemme med sine små litt lenger og som kan integreres likevel.

Selv om min mann ikke har fått lønnet permisjon, så har han vært hjemme likevel -  i fire måneder med ulønnet permisjon. Det har ikke vært en glansperiode økonomisk, men det er ikke synd på oss, vi føler oss veldig heldige! Fordi vi hatt bedre tid sammen, det har vært mindre stress enn vanlig og ikke minst så har barna fått være mye mer med pappaen sin enn de pleier. Og jeg vil skrive med store bokstaver til slutt: PAPPAEN ER VELDIG VIKTIG – OGSÅ FOR BARNA SOM HAR HJEMMEVÆRENDE MØDRE!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt