Bernt Torvild Oftestad

95

Er flere barn et statsformål?

Publisert: 9. jan 2019

Skal vi kunne sikre velferdsstatens fremtid, må fødselstallet bli større. Det var ­budskapet fra statsminister Erna Solberg i talen ved nyttår. Oppfordringen har utløst ulike reaksjoner. Fra Sverige heter det at vi bare kan øke antall innvandrere, så sikrer vi fremtiden for velferdsstaten. Negative reaksjoner fra feministhold har heller ikke latt vente på seg. Kanskje var statsministerens oppfordring en gest til KrF i forkant av regjeringsforhandlingene. Uansett, for oss som har kjempet for «livsrett og menneske­verd» for det ufødte liv, var statsministerens ord interessante, fordi hun på sitt vis taler livets sak og slik åpner for en debatt som har vært låst i lang tid.

Når flere barn anføres som et mål som staten vil fremme, vil de ideologiske ­premisser være avgjørende. I Det tredje rike ble kvinner som fødte mange barn, betraktet som heltinner. Premisset var at staten trengte soldater. Vår statsminister har et helt annet formål. Velferdsstaten skal tjene livet. Den er tross sine mangler en omsorgsstat. Den skal komme den enkelte og familiene til hjelp med støtte og omsorg.

Velferdsstaten er ikke noe mål i seg selv. Den skal tjene mennesker. Viktig er det at den da ikke baseres på en ideologi som opphever det fundamentalt humane: ­mennesket som mann og kvinne – hvis ­fellesskap frembringer barnet. I det ligger ikke bare samfunnets fremtid, men den sosio-biologiske relasjon mellom mor-far-barn er også samfunnets urcelle. ­Flere barn er et godt statsformål når staten oppfatter seg selv som sekundær i forhold til sam­funnets sosio-biologiske urcelle, og skal tjene den både som rettsstat og velferdsstat

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere