Arild Vøllestad

15

Bør kristne feire vintersolverv?

Hedenskap? Nei, det er himmelvid ­forskjell på å dyrke solen som gud og å takke Gud for at han skapte solen.

Publisert: 8. jan 2019

Under overskriften «Gi meg solen» skriver Geir Hellemo i Vårt Land 4. januar godt om lysets mangfoldige betydning. Han foretar interessante sideblikk både til naturvitenskapen og Johannesevangeliet.

Julehøytiden er jo en lysfest i mørke­tiden. Historisk sett ble den til ved å legge feiringen av Jesu fødsel til den førkristne festen for «den uovervinnelige sol» den 25. desember. I dagens Norge er jul blitt betegnelse på en intens handleperiode fra november fram til julaften, med sterke ­etterdønninger i romjulas bytteaktivitet og det såkalte januarsalget. Dette gjør den folkelige julen endimensjonal, den ligner for mye på det folk gjør ellers i året.

I kirkens julefeiring bidrar ofte en ­idylliserende bruk av Lukas­evangeliet kapittel 2 til at denne teksten blir ­loslitt. Blant annet slik at Jesus lett blir ­værende i krybben, uten å settes inn i de ­store ­sammenhenger som innledningen til ­Johannesevangeliet gjør: «Han var i ­begynnelsen hos Gud. Alt er blitt skapt ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var ­menneskenes lys». Dessuten var lyset det første Gud skapte, ifølge 1. Mosebok.

Min lesning av Hellemos innlegg fører til følgende spørsmål: Ville det ikke ­berike og utdype den kristne julefeiring hvis kirken på en eller annen måte markerte vintersolverv?

Hedenskap? Nei, det er himmelvid ­forskjell på å dyrke solen som gud og å takke Gud for at han skapte solen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere