Leder

Doble standarder

Alle anerkjenner problemet. Likevel er merkelig nok ingen en del av det.

Norsk Hydros virksomhet i Amazonas er igjen satt i et kritisk søkelys. NRK Brennpunkt har besøkt delstaten Pará og snakket med en bekymret lokalbefolkning.

Les også: Bolsonaro kan rasere klimakutt

I det som er vernet regnskog i nasjonalparken Saracá­-Taquera har brasilianske myndigheter gitt en rekke gruvekonsesjoner. Hensikten er å lete etter og utvinne bauksitt, som brukes i Hydros aluminiumsproduksjon.

For å finne bauksitt må regnskogen hogges ned. Norsk Hydros kronargument er at de jobber systematisk med å gjenskape miljøet som var i området før bauksitt-utvinningen begynte: Jord og planter føres tilbake. Hydro Alunartos sjef John Thuestad mener det «i stor grad» har klart dette.

Fridtjof Mehlum er ikke like optimistisk. Han forsker ved Naturhistorisk museum og har vært involvert­ i Hydros prosjekt: «Tommelfingerregelen er at det tar rundt 50 år før biomassen er tilbake til det opprinnelige. Så tar det rundt 100 år før det biologiske mangfoldet i plantelivet er tilbake. Og til slutt kanskje 150 år før dyrelivet er tilbake», sier han til NRK.

Avskogingen av Amazonas har store lokale­ ­miljøkonsekvenser, for folk og dyreliv i regionen­. Men den har også store globale klima- konsekvenser, som burde mobilisere til og med dem som ikke er så opptatt av andre menneskers lidelser på den andre siden av kloden: Regnskogene er som kjent jordklodens «lunger», fordi de binder opp store mengder CO2.

John Thuestad i Hydro Alunarto klarer imidlertid å gi dette en positiv spinn: Produksjonen av aluminium gjør bilene lettere og dermed mer klimavennlige. Slik blir bauksitt-utvinningen i regnskogen et globalt klimagode, ifølge denne logikken.

Det er underlig hvordan næringslivsaktører så ofte har et regnestykke som beviser at akkurat deres produksjon er bærekraftig. Alle anerkjenner problemet. Likevel er merkelig nok ingen en del av det.

Les også: Skal vi la noen få ingeniører styret været på kloden? 

Siden 2008 har Norge betalt Brasil over 8 milliarder kroner for å redde den samme regnskogen. Det er noe som heter å gi med den ene hånden og ta med den andre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder