jon aarsland

1

Barnevernsbarn og biologiske foreldre

Hva så med foreldre til barnevernsbarna?Vi vet at det ikke alltid gis god nok støtte til foreldre som mister omsorgen for egne barn. Barna blir plassert i omsorgstiltak og foreldrene må seile videre alene. Fokus er ikke på de som foreldre, men på barna deres. Jeg etterlyser også en hjelp til foreldre som opplever å bli fratatt omsorgen for egne barn.

Publisert: 4. jan 2019

I dagens kronikk om barnevernet som prestisjeprosjekt (stasrådene Helleland og Mæland) vektlegger de at det ikke gis nok hjelp til fosterforeldre, at mange kommuner ikke har et godt nok barnevern, men at barnevernsansatte som oftest gjør en god jobb ut fra de ressurser som blir stilt til rådighet.  

I debatten om barnevernet, og hva som er god hjelp for barna, blir ofte de biologiske foreldrene glemt. Men barna glemmer ikke sine foreldre, og foreldrene glemmer ikke sine barn, selv om de ikke lenger bor sammen med barna. Det er ca 14000 barn som er plassert utenom hjemmet til enhver tid i Norge. Bak disse tallene er det mange fortvilte foreldre, og mange barn som er bekymret for sine foreldre og ikke helt vet om de kan slå seg tilro i sin nye fosterfamilie.

Når vi snakker om "barnevernsbarn", har vi lett for å glemme foreldrene. I julen har vi sunget av full hals på salmen «Deilig er Jorden», hvor en strofe lyder: «slekt skal følge slekters gang». Undersøkelser viser at ca 80 % av fosterbarna flytter hjem til sine biologiske foreldre når de blir 18 år gamle og myndige. Om situasjonen hjemme hos mor og far er lik slik den var den gang omsorgsovertagelse fant sted, er det ikke noe bra sted for disse unge voksne å være. Vi vet også at mange av de foreldrene som blir fratatt omsorgen for egne barn, selv opplevde å bli plassert i fosterhjem som liten. Derfor under det meg at en ikke har mer fokus på» barnevernsbarn» sine foreldre. Det er et overordnet prinsipp i all hjelp at den skal gis så nært som mulig der skaden skjer. I dette tilfelle må vi satse mer på å gi hjelp til foreldrene. Ja, barn må av og til beskyttes, ja det er rett at barn blir plassert utenom hjemmet. Men samtidig som at en gjør dette, må en ikke glemme foreldrene. De er fortsatt foreldre, om en på en annen måte. De fleste skal ha samvær med barna, de fleste bryr seg om barna, og livet blir lettere når en vet at barna har det bra og foreldrene får hjelp. Det er gjort lite forsking på hvem denne foreldregruppen er og hva de trenger av hjelp. Men noe er på gang, og familievernet har fått et særskilt ansvar for å gi denne foreldregruppen et tilbud. Ved Familievernkontoret i Sør-Rogaland er det et lite spisskompetansemiljø som står i spissen for å utvikle et tilbud i nært samarbeid med brukerorganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF). «En god barndom varer livet ut», sa statsministeren i sin nyttårstale. Barn som er plassert i fosterhjem og deres foreldre, enten det er biologise eller forsterforeldre, trenger hjelp og støtte til å gi barna en god barndom. Da må en og sette inn ressurser tidlig for å gi våre barn en best mulig start.

Jon Aarsland

Leder

Familievernkontoret Sør-Rogaland

  

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere