Arild Vøllestad

18

BØR KRISTNE FEIRE VINTERSOLVERV?

Under overskriften "Gi meg solen" skriver Geir Hellemo i Vårt Land 4. januar godt om lysets mangfoldige betydning. Han foretar interessante sideblikk til naturvitenskapen og Johannesevangeliet.

Publisert: 4. jan 2019

Julehøytiden er jo en lysfest i mørketiden. Historisk sett ble den til ved å legge feiringen av Jesu fødsel til den før-kristne festen for "den uovervinnelige sol" 25. desember. I dagens Norge er jul blitt betegnelse på en intens handleperiode fra november fram til julaften, med sterke etterdønninger i romjulens bytteaktivitet og det såkalte januarsalget. Den gjør den folkelige julen endimensjonal, den ligner for mye på det folk gjør ellers i året. 

I kirkens julefeiring bidrar den ofte idylliserende bruken av Lukasevangeliet kapittel 2 til at denne teksten blir loslitt. Blant annet slik at Jesus ofte blir værende i krybben, uten å settes inn i de store sammenhenger som innledningen til Johannesevangeliet gjør: "Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt skapt ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys". Dessuten var lyset det første Gud skapte, ifølge 1. Mosebok. 

Min lesning av Hellemos innlegg fører til følgende spørsmål: Ville det ikke berike og utdype den kristne julefeiring hvis kirken på en eller annen måte markerte vintersolverv?

Hedenskap? Nei, det er himmelvid forskjell på å dyrke solen som gud og å takke Gud for at han skapte solen.


Arild Vøllestad, pensjonert prest, Stavanger


1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere