Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Hva skal vi med barn?

Hva er poenget med å lage barn? Altså, bortsett fra å «opprettholde dagens velferdsmodell»?

Publisert: 6. jan 2019

«Lag flere barn», nærmest bønnfalt Erna Solberg oss i nyttårstalen, og la til at hun neppe «trenger å forklare hvordan dette gjøres».

Bak munterheten ligger det et alvorl. Det fødes for få barn i Norge til at den norske velferdsmodellen kan opprettholdes på dagens nivå. I dag fødes det bare 1,6 barn per kvinne. «Rekordlav fruktbarhet», oppsummerer SSB.

Statsministerens anmodning er derfor ikke ny. Hun uttalte det samme til Høyres landsmøte i fjor, og Perspektivmeldingen fra 2017 inneholder et alvorstungt parti om at «forholdet mellom antallet som forsørger og antallet som forsørges er avgjørende for bærekraften i fellesfinansierte velferdstjenester.»

Ligg sammen! 

Lignende henstillinger har også funnet veien til Vårt Lands spalter. «Ligg sammen!» var overskriften på et leserinnlegg før jul (13. desember), signert Inge Takle Mæstad, bystyrerepresentant for KrF i Stavanger.

«Lag unger, kjør på!» skriver VG-kommentator og firebarnsfar Hans Petter Sjøli: «Få flere av sorten, og begynn tidlig, mens du er i 20-årene». (VG, 4. januar)

Det er altså ikke oppfordringene det står på. Eller er det? For ironien er naturligvis at de tre nevnte snakker til en forsamling foreldre og besteforeldre som er godt forbi sin reproduktive alder. Det noenogtjue år gamle du-et, som Sjøli liksom henvender seg til, er et helt annet sted. Det samme vil Erna måtte konstatere. Kvalifisert gjetning tilsier at snittalderen til de som så nyttårstalen hennes er rundt 60 år (som også er snittalderen til deg som leser denne teksten på papir).

Veksten i kjøpekraft

Slaget står derfor på en annen frekvens. Det er ikke mangelen på advarsler og henstillinger som gjør at fruktbarheten har gått ned hvert år siden 2009. Eller at de førstegangsfødende blir eldre og eldre. Det er ikke engang mangelen på økonomiske insentiver. Da skulle barnetallene ha skutt i været de siste tiårene, i takt med barnehageutbyggingen og veksten i kjøpekraft.

Så hvorfor lar barnefødslene likevel vente på seg? Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland varslet før nyttår en utredning: Hvorfor blir det ikke flere barn – tross myndighetenes tilretteleggelser og heiarop?

Den underliggende antagelsen er at lysten på barn har noe med politikk å gjøre. Det er både sant og usant. På den ene siden har kontantytelser, foreldrepenger, permisjonsordninger og gratis barnehageplasser avgjort noe å si. I et slikt perspektiv kan selv en økning i barnetrygden på 84 kroner i måneden – et påslag mange harselerte med – komme godt med.

Lykkelige omstendigheter

På den andre siden er det naturligvis grenser for hva politikk kan utrette. Å få barn er først og fremst et eksistensielt valg, som staten ikke har noe bud på. Jeg kan snakke for meg selv: Som tobarnsfar – med en tredje på vei! – kan jeg forsikre Hofstad Helleland og resten av Barne- og likestillingsdepartementet om at deres gjøren og laden hadde lite med saken å gjøre.

Jeg skriver «lite», for selv ikke et så eksistensielt valg som det å få barn foretas i et vakuum. Ingenting skjer uavhengig av de insentivene og fortellingene som omgir oss. Sjøli er innom en av disse når han skriver om kravene til selvrealisering – «som i vår tid er blitt noe av en besettelse» – og hvordan det kulturelle imperativet om å være fri og uinnskrenket støter mot den oppofrelsen som ligger i det å være forelder, der «selvet» må finne seg i å settes til side fra tid til annen.

Kampen for større barnekull er derfor en kulturkamp mer enn en politisk kamp. Kampen utkjempes ikke så mye i Stortingets korridorer – som den utkjempes i den veven av fortellinger som omgir og former oss. Om hva som er verdt å forsake. Om hva som er godt. Og om hvor vi skal hen.

Ikke fyllestgjørende

For Erna Solberg har naturligvis rett i at hun «ikke trenger å forklare hvordan dette [lage barn] gjøres». Men det var da heller ikke spørsmålet. Spørsmålet er hvorfor. Hvorfor skal vi lage barn? Fordi en utredningskomite nedsatt av Linda Hofstad Helleland forteller at det er «avgjørende for bærekraften i fellesfinansierte velferdstjenester»? Fordi det er fornuftig ettersom barnetrygden skal opp?

Det finnes heldigvis bedre svar enn dette, men ikke innenfor fornuftsregimet som er Solberg-regjeringen. Nøkkelen til større barnekull er her et sted, hinsides dagens politiske diskurs.

MDG-politiker Eivind Trædal er inne på det samme når han skriver at «de lave barnetallene kan være et symptom på et samfunn der politikerne våre lover oss alt bortsett fra det vi virkelig trenger: mer tid, mer trygghet og mer håp.»


LES MER: Kinas strenge familiepolitikk er over. Fødselstallet skal tvert i mot opp. Det er ikke så lett i et moderne Kina. 

LES MER: Avviser at folkevekst er sterk klimatrussel



Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere