Geir Tryggve Hellemo

Tidligere rektor på Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
15

Gi meg solen

Den moderne utforskningen av lyset utdyper på sin egenartede måte de gamle ordene.

Publisert: 3. jan 2019  /  309 visninger.

Det er mørketid. Mørketid og kuldetid. Det er kanskje ikke så rart, men det er akkurat nå vi er mest opptatt av lyset. Nå når vi nesten har mistet det. Aldri ellers tenner vi så mange lys, aldri ellers følger vi sånn med på solens vandring over himmelhvelvingen.

Det er ikke nytt i det hele tatt. De gamle romerne hyllet den ubeseirede sol – Sol Invictus – nettopp omkring vintersolverv. Det er sterkt, dette at de feiret lysets uovervinnelighet akkurat når det er på det svakeste. Det røper tro som er vel forankret i virkeligheten.

Som former alt. 

Om en først er blitt betatt av lyset, tar det aldri slutt. Jeg mener, lysets omskiftelighet er uuttømmelig. Det er lyset som modulerer, puster liv i både ansiktene og marmorskulpturene. Det er lyset som former alt vi fanger opp gjennom øynene våre.

En vakker dag oppdager vi kan hende også vår avhengighet av lyset. At alt liv på jorden forutsetter lys og varme. Uten lys har vi ingenting.

Men her er mer. Mye mer. For foreløpig har vi ikke gjort oss så mye som en eneste tanke om hva lys er for noe.

Utfordret vitenskapen. 

Jeg vet jeg gjør klokt i å overlate det til fysikerne. Men noe fatter vi alle sammen. Blant annet at lyset har utfordret vitenskapen i århundrer på en helt unik måte. Fra Newton via Maxwell og Einstein og helt fram til i dag har lyset spilt en helt sentral rolle i utforskningen av vår verden. Vår moderne forståelse av virkeligheten er faktisk langt på veg blitt formet gjennom utforskningen av lyset.

Men hva er så dette lyset? Ja, det er her det begynner å bli så fascinerende. For vi mennesker er i stand til å sende folk til månen. Men å finne ut av hva lyset er, det makter vi ikke. Så vidt jeg har forstått, lar nemlig lyset som fenomen seg ikke forstå på en endegyldig måte. Newton, han med lysbrytingen og fargespekteret, overbeviste verden om at det var en slags partikler, altså uendeligheter av noe bitte smått noe, inntil Maxwell passet det inn sammen med andre former for elektromagnetiske bølger.

Løste ikke gåten. 

Så kom Einstein og utfordret dette igjen, og sa at lyset henter noen av egenskapene sine fra partiklene mens det henter andre fra bølgene. Men det betyr ikke at lyset er partikler og bølger på samme tid. Så hva er det? Selv Einstein løste ikke gåten på endegyldig vis. Hva det ganske alminnelige lyset er, dette lyset som vi omgås hele tiden, fortoner seg fortsatt som hemmelighetsfullt for dem som utforsker det.

Det er også fargene som ikke befinner seg i tingene, men i lyset. Så når jeg ser en blå blomst, er det ikke blomsten som er blå. Men blomsten absorberer alt lyset som faller på den, bortsett fra lys med en bestemt bølgelengde som reflekteres ut i rommet igjen og ved et tilfelle kan treffe øynene mine, hvor det til sist bidrar til å forme et bilde av en blå blomst inni hodet mitt. Så hvor blåfargen hører hjemme oppi alt dette, er ikke godt å si.

Ordet var Gud. 

Skal vi tro Johannesevangeliet, hører den ordenen som vi fortsatt er i ferd med å oppdage, hjemme «hos Gud». Det er nettopp det han sier med ordene: «I begynnelsen var Ordet», det vil si orden, struktur, rasjonalitet, «og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Denne ordenen er – utrolig nok må en få lov til å si – hos Johannes også knyttet til lyset og livet. Ja, mer enn som så. Sammen med alt dette, sier Johannes, hører et menneske som «er lys».

Her dukker nye utfordringer opp. Men på en merkelig måte er det også noe som faller på plass. Den moderne utforskningen av lyset utdyper på sin egenartede måte de gamle ordene. Det er som jeg skjønner dem litt bedre enn før. For eksempel at vi inngår i en uhyre kompleks orden vi ikke makter å fatte. Og at denne ordenen uforbeholdent vedkommer min tro etter som Gud er i den.

Det er på høy tid å stoppe. Jeg har fått mer enn nok å grunne over for lang tid framover.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere