Marius Holm

3

Ikke som andre ­milliardærer

Oljemilliardærer er ikke som andre milliardærer. Men det burde vi kanskje vært? Norge bør lede kampen mot kull i vekstøkonomiene gjennom investeringer i fornybar energi.

Publisert: 3. jan 2019

Norge gjør mye bra i klima­politikken. Dette gjentas ofte, og det er verdt å minne om at vi bidrar til teknologiskiftet i transport og industri, til bevaring av regnskog, og at vi har en CO2-pris som ville tatt livet av eventuell fossil kraftproduksjon. Men klima­politikken kan ikke ha ­andre suksesskriterier enn ett: At vi lykkes med å stanse klima­endringene på et nivå verden tåler, i praksis ikke mye over 1,5 grader økning i middeltemperaturen.

Mangler vilje. 

Vi ligger an til å mislykkes, verden har kurs mot minst tre grader. Det hjelper lite å ha gjort «mye riktig» hvis det ikke virker. Vi kan ikke slå oss til ro med «om alle var som oss ville det gått ganske bra». Vi må ta til etterretning at andre land ikke er som Norge. Noen land mangler vilje til handling. Noen land mangler ressurser og kapital. Noen mangler begge deler. Men landene som har både vilje og evne må ta ansvar for å skape global endring.

Norge har sluppet ut 2,3 milliarder tonn CO2 i moderne tid. Legger vi til karbonmengdene vi har hentet opp som olje og gass, stiger tallet med 15 milliarder tonn CO2. Ansvaret for utslippene fra vår olje, ligger hos landene som brenner den. Men pengene, de ligger igjen i norsk økonomi og i det norske oljefondet.

Vi omtaler gjerne vår energirikdom som at Norge trakk vinnerloddet i det geologiske lotteri­et. Med rikdom følger ansvar for investeringer, verdiskaping og samfunnsutvikling, mener mange milliardærer. Men lottomilliardærer er ikke som andre milliardærer. De setter pengene på bok for å sikre barnebarnas framtid, selv om de også unner seg litt «kos».

Et særlig ansvar. 

Norge har altså over 8.000 oljelottomilliarder på bok, for å sikre velferden til kommende generasjoner.­ Den velferden avhenger ikke først og fremst av sparepenger, den avhenger av at vi lykkes med omstilling og verdiskaping, og aller viktigst, at vi stanser klimaendringene. Vår rikdom gir oss et særlig ansvar for utviklingen. Vi bør bruke vår investeringskraft til å sikre kommende generasjoner.

Overgangen til fornybar elektrisitet går raskt globalt, takket være fallende priser. Den vil gå enda raskere i årene framover, fordi markedskreftene kan avløse politikken som driver. Men det går ikke fort nok. I vekst­økonomien vokser kull raskt, og Afrikas dieselgeneratorer produserer dyr strøm med like høye utslipp som kullkraft. Det grønne skiftet er kapitalintensivt, de fornybare energikildene har nesten hele energikostnaden i form av investeringer, og lave driftskostnader. Vår kapital er et potensielt viktig verktøy i omstillingen av verdens energisystem.

Det tredobbelte. 

La oss ta et eksempel. Hvis vi åpner for at 5 prosent av Oljefondet, den samme­ andelen som eiendom, investeres i fornybar energi (slik en ny rapport utarbeidet for ZERO foreslår) vil det kunne utløse det tredobbelte i annen privat kapital fra banker og andre investorer.

Det vi i så fall føre til ny fornybar kraftproduksjon på 400 TWh, omtrent tre ganger så mye som Norges egen kraftproduksjon. 400 Twh kullkraft eller dieselkraft gir 400 millioner tonn CO2, eller cirka åtte ganger Norges årlige utslipp. Om vi antar at den nye fornybare produksjonen forkorter levetiden til fossile kraftverk med 10 år, har vi fjernet fire milliarder tonn CO2.

En slik oppgave vil ikke være enkel. Skal investeringene ha ­effekt, må de komme i tillegg til og ikke i stedet for kapitalen som uansett finner veien inn i kraftmarkedet. Kraftinvestorer forteller at de mangler prosjekter å investere i. Skal vi lykkes, må ­investeringer kombineres med andre virkemidler. Bilateralt samarbeid med land som har store kraftbehov, der både bistand til systemutvikling og nettutbygging, og energimarkedsreformer må inngå.

Garantiordninger. 

Vi må være en troverdig partner, som ikke bare stiller med langsiktig kapital, men en aktør som stiller med både kapasitet til å utvikle prosjekter, og som skaper lokale arbeidsplasser. Vår kapital kan spille flere roller, både egenkapital, lån, og garantiordninger kan utløse store private investeringer. En forutsetning for å kalle en kapital­allokering for investering, er at den gir avkastning. Vi trenger ikke gi avkall på avkastningskravet til oljefondet for å lykkes i energimarked med 10 prosent årlig vekst i etterspørsel.

Kampen mot kull kan vinnes. Norge kan ikke vinne den alene, men vi kan ta lederskap, og få flere land med oss. Fornybar energi­ krever mye kapital, men også den kapitalen får avkastning som kan betale for velferd. Kampen mot kull gir i tillegg en klode der vi også i framtiden kan oppleve trygghet, velferd og ­muligheter.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere